Onsdag 19. september 2012
- Avisene dør før 2025
Papiravisa kan være borte i løpet av 10-15 år, mener BI-forsker Erik Wilberg. Nye momsregler kan framskynde prosessen.

I dag åpner årskonferansen til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) - hvor avisbransjen, politikerne og medieforskerne samles for å diskutere medienes framtid. Blant de store temaene er overgangen til digitale plattformer - med endringene det medfører for medienes inntekter og rolle i samfunnet.


Det er stor spenning knyttet til lesertallene for norske papiraviser, som legges fram for konferansen i dag.


Erik Wilberg har jobbet som konsulent for mediebransjen i 27 år og er førsteamanuensis på Handelshøgskolen BI i Drammen. Han mener fortsatt nedgang i lesertallene er uunngåelig.


- Jeg har sett på kurvene i 25 år, og de peker dessverre bare i én retning: nedover. Det vil føre til en gradvis overgang til digitale medier. Spørsmålet er bare hvor raskt det går, sier Wilberg.


Han mener vi kan snakke om et nullpunkt for papiravisa i 2025, når mediene i Norge kommer til å være heldigitaliserte.


Ny momssats


MBLs konferanseprogram peker i samme retning: De to hovedsakene er digitale betalingsløsninger og det nye, digitale samfunnsoppdraget. Et presserende spørsmål for avisene er hvordan overgangen til nett påvirker økonomien deres. Flere norske aviser har begynt å ta betalt for det digitale innholdet sitt, men det meste tilbys fortsatt gratis.


Kulturminister Anniken Huitfeldt varslet i vår at en endring i pressestøtten kommer til å åpne for plattformnøytral støtte - og det er grunn til å tro at flere aviser vil velge å satse mer på ei nettavis med betalingsmur, dersom det gir tilgang til flere statlige kroner.


Tidligere i år gikk MBL inn for å innføre en felles, lav momssats for papir- og nettaviser på åtte prosent.


På årets konferanse er det håp om at kulturministeren bruker tida på talerstolen i morgen til å snakke om en endring i momssatsen for digitale medier.


Momssatsen er 25 prosent for nettaviser, mens papiravisene har momsfritak. En lav, felles sats vil derfor være en ytterligere fordel for nettmediene.


- Nødvendige kutt


Å finne nye inntekter på nett vil bli en utfordring i en digital mediehverdag, mener Wilberg. De store mediehusene har allerede varslet store kutt i sine budsjetter.


- Jeg tror Schibsted har sett dette komme lenge. Konsernet gjør nå de nødvendige tilpasningene - det samme gjør Amedia. Det er ikke noe hokus pokus - de må alle gjennom en strukturtilpasning.


Vi vil i framtida se både mindre redaksjoner og færre aviser, mener han.


- Man vil ansette journalister med multimedieferdigheter som kan publisere på flere plattformer. Hvem som overlever, er avhengig av hvem som klarer å tilpasse seg, sier han.


Wilberg mener dette vil styrke den offentlige debatten, i motsetning til hva mange frykter.


- Man ser allerede denne endringen på nett - folk ønsker å delta og kommentere. Jeg tror ikke det blir mindre offentlig debatt, men vi får flere plattformer å publisere på. Det er som de sier i utredningen fra mediestøtteutvalget, det er «lett å komme til orde, men vanskelig å bli hørt».

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.