Fredag 28. oktober 2011
Elsk din maskin
Mennesket har blitt mer som maskiner og maskiner har blitt mer som oss. Skulpturbiennalen 2011 utforsker elsk-hat-forholdet.

- Dette er Aksel Høgenhaugs «Sex machine». Den er ikke helt ferdig ennå, men når du tar på den er det meningen at det skal komme noen ... erotiske lyder.


Kurator Daniel Østvold ved Vigeland-museet i Oslo viser fram det som ser ut som en omvendt fiskepuddingform på en pidestall. I likhet med flere av de andre verkene på årets Skulpturbiennale strekkes skulpturbegrepet her til det ytterste i et forsøk på å uttrykke forholdet mellom menneske og maskin, temaet for utstillingen.


Maskinen i mennesket


- Forbindelsen mellom mennesket og maskinen er ikke alltid like åpenbar, men den kan bli tydeliggjort gjennom kunstverk. Og til syvende og sist har maskinene sitt utgangspunkt i mennesket, sier Østvold.


Flere av kunstnerne har uttrykt biennalens tema gjennom nettopp å lage små maskiner. På vei gjennom utstillingen møter vi skulpturer lagd av forvridde jernbjelker, maskindeler eller forkastede verktøy. Skulpturer som surkler, stønner, beveger seg og puster.


Vegg i vegg står museets faste utstilling av Gustav Vigelands skulpturer og statuer, men paradoksalt nok får de maskinliknende skulpturene Vigelands perfekte, naturtro marmormennesker til å virke mindre menneskelige. Og Østvold mener at maskinene, særlig i science fiction, ofte framstår som mer menneskelige enn menneskene selv.


- Se bare på robotene i filmen «Blade Runner», eller på «Star Trek», der den mest menneskelige figuren av alle er androiden Data, som forelsker seg i nesten hver episode av tv-serien og har et nært forhold til katten sin, sier han.


Men tilnærmingen mellom menneske og maskin har også gått den andre veien.


- I dagens verden av pacemakere og proteser har vi både blitt mer som maskiner og maskinene har blitt mer som oss, sier Østvold.


Papp-panteon


Årets skulpturbiennale peker bakover på det lange forholdet mellom mennesket og maskinen som har preget kunsten det siste århundret. Særlig futuristene og de tidlige modernistene var opptatt av den nye teknologien. De yndet å kombinere de rasjonelle og funksjonelle maskinene med magiske, religiøse symboler fra andre verdensdeler.


Kunstner Pierre Lionel Matte har tatt utgangspunkt i nettopp denne miksen av det moderne og det arkaiske i sitt bidrag til biennalen: rituelle masker laget av papp- og ispoporembalasje.


- De første modernistene var opptatt av både moderne maskiner og av afrikanske skulpturer og masker. De blandet den superrasjonelle maskinen med primitive og rituelle objekter, forteller Matte.


Kunstneren er opptatt av den forføreriske fascinasjon maskinene øver på oss. Samtidig som han mener at mye av magien rundt maskinene - for eksempel alle kjøkkenets duppedingser - ligger i den forførende innpakningen, i selve emballasjen.


- Vi ser på det som søppel, men det er den glossy emballasjen som gjør at vi tiltrekkes av maskinene, sier han.


Håndverkets renessanse


I tillegg bærer isoporen og pappen fortsatt preg av den industrielle produksjonsmetoden, mener Matte, mens maskinene selv etter hvert har blitt så perfekte, skinnende og uberørte at det er vanskelig å se at de overhodet har blitt produserte.


I likhet med Vigelands statuer gir de ikke inntrykk av å ha blitt skapt, men av å ha oppstått av seg selv. Vigelands figurer har ikke merker etter meiselen, mens laptopen ikke har noen rester av maskinolje eller støv fra samlebåndet.


Også kurator Daniel Østvold framhever arbeidsprosessene.


- Hva er individuelle prosesser? Og hva er standardiserte, spør Østvold, som mener at håndverket har fått en renessanse det siste tiåret, i motsetning til den mer teorifokuserte kunsten på 1990-tallet. Han mener også å kunne se en fornyet interesse for nettopp det maskinelle og industrielle som fascinerte kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet.


- Modernismen var veldig lineær, man skulle utvikle seg framover hele tida, men når den boblen sprakk, åpnet det for at man kan se bakover igjen, sier han.


- Hvordan har forholdet vårt til maskinene endret seg i løpet av de siste hundre årene?


- Maskinene har vært miskredittert i mange år, men kanskje vi nå kan finne en kjærlighet til disse hjelperne.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.