Fredag 28. oktober 2011
Elsk din maskin
Mennesket har blitt mer som maskiner og maskiner har blitt mer som oss. Skulpturbiennalen 2011 utforsker elsk-hat-forholdet.

- Dette er Aksel Høgenhaugs «Sex machine». Den er ikke helt ferdig ennå, men når du tar på den er det meningen at det skal komme noen ... erotiske lyder.


Kurator Daniel Østvold ved Vigeland-museet i Oslo viser fram det som ser ut som en omvendt fiskepuddingform på en pidestall. I likhet med flere av de andre verkene på årets Skulpturbiennale strekkes skulpturbegrepet her til det ytterste i et forsøk på å uttrykke forholdet mellom menneske og maskin, temaet for utstillingen.


Maskinen i mennesket


- Forbindelsen mellom mennesket og maskinen er ikke alltid like åpenbar, men den kan bli tydeliggjort gjennom kunstverk. Og til syvende og sist har maskinene sitt utgangspunkt i mennesket, sier Østvold.


Flere av kunstnerne har uttrykt biennalens tema gjennom nettopp å lage små maskiner. På vei gjennom utstillingen møter vi skulpturer lagd av forvridde jernbjelker, maskindeler eller forkastede verktøy. Skulpturer som surkler, stønner, beveger seg og puster.


Vegg i vegg står museets faste utstilling av Gustav Vigelands skulpturer og statuer, men paradoksalt nok får de maskinliknende skulpturene Vigelands perfekte, naturtro marmormennesker til å virke mindre menneskelige. Og Østvold mener at maskinene, særlig i science fiction, ofte framstår som mer menneskelige enn menneskene selv.


- Se bare på robotene i filmen «Blade Runner», eller på «Star Trek», der den mest menneskelige figuren av alle er androiden Data, som forelsker seg i nesten hver episode av tv-serien og har et nært forhold til katten sin, sier han.


Men tilnærmingen mellom menneske og maskin har også gått den andre veien.


- I dagens verden av pacemakere og proteser har vi både blitt mer som maskiner og maskinene har blitt mer som oss, sier Østvold.


Papp-panteon


Årets skulpturbiennale peker bakover på det lange forholdet mellom mennesket og maskinen som har preget kunsten det siste århundret. Særlig futuristene og de tidlige modernistene var opptatt av den nye teknologien. De yndet å kombinere de rasjonelle og funksjonelle maskinene med magiske, religiøse symboler fra andre verdensdeler.


Kunstner Pierre Lionel Matte har tatt utgangspunkt i nettopp denne miksen av det moderne og det arkaiske i sitt bidrag til biennalen: rituelle masker laget av papp- og ispoporembalasje.


- De første modernistene var opptatt av både moderne maskiner og av afrikanske skulpturer og masker. De blandet den superrasjonelle maskinen med primitive og rituelle objekter, forteller Matte.


Kunstneren er opptatt av den forføreriske fascinasjon maskinene øver på oss. Samtidig som han mener at mye av magien rundt maskinene - for eksempel alle kjøkkenets duppedingser - ligger i den forførende innpakningen, i selve emballasjen.


- Vi ser på det som søppel, men det er den glossy emballasjen som gjør at vi tiltrekkes av maskinene, sier han.


Håndverkets renessanse


I tillegg bærer isoporen og pappen fortsatt preg av den industrielle produksjonsmetoden, mener Matte, mens maskinene selv etter hvert har blitt så perfekte, skinnende og uberørte at det er vanskelig å se at de overhodet har blitt produserte.


I likhet med Vigelands statuer gir de ikke inntrykk av å ha blitt skapt, men av å ha oppstått av seg selv. Vigelands figurer har ikke merker etter meiselen, mens laptopen ikke har noen rester av maskinolje eller støv fra samlebåndet.


Også kurator Daniel Østvold framhever arbeidsprosessene.


- Hva er individuelle prosesser? Og hva er standardiserte, spør Østvold, som mener at håndverket har fått en renessanse det siste tiåret, i motsetning til den mer teorifokuserte kunsten på 1990-tallet. Han mener også å kunne se en fornyet interesse for nettopp det maskinelle og industrielle som fascinerte kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet.


- Modernismen var veldig lineær, man skulle utvikle seg framover hele tida, men når den boblen sprakk, åpnet det for at man kan se bakover igjen, sier han.


- Hvordan har forholdet vårt til maskinene endret seg i løpet av de siste hundre årene?


- Maskinene har vært miskredittert i mange år, men kanskje vi nå kan finne en kjærlighet til disse hjelperne.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.