Mandag 25. juli 2011
- Dyrker ensidigheten
Svarer: Hans Rustad, redaktør for document.no, svarer med at det er et demokratisk underskudd for en legitim debatt, og at sensur er kontraproduktivt.

Anders Behring Breivik som har tilstått å stå bak bomben i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya, var aktiv på det islamkritiske og kontroversielle nettstedet document.no. I hans innlegg kan man lese om et voldsomt hat mot muslimer, venstreorienterte og det han omtaler som «Stoltenberg-Jugend».


«Vi kan ikke akseptere at Arbeiderpartiet subsidierer disse voldelige «Stoltenberg-Jugend» som systematisk terroriserer politiske konservative», skrev han på nettstedet 31. oktober 2009.


Redaktør i Journalisten, Helge Øgrim, skriver i en kommentar på journalisten.no at «document.no ikke er uten ansvar for hvordan debatten om innvandring utvikler seg. Tonen er alltid dyster, og ofte hysterisk på grensen til hatsk. Iveren etter å tolke enkeltstående hendelser inn i skremmende mønstre, er stor. Det er ubehagelig å lese debatten der, og flere av oss som fulgte nettstedet, har for lengst sluttet. Redaksjonen har bidratt til å dyrke denne voldsomme ensidigheten. Det er uansvarlig og har trolig betydelig påvirkningskraft blant dem som isolerer seg fra andre inntrykk».


- Innlegg suser forbi


Redaktør for document.no, Hans Rustad, mener Øgrims meninger viser noe av problemet i offentligheten.


- Hvis vi ikke er kommet lengre enn dette, så blir jeg bekymret. Hvis ikke redaktøren for Journalisten forstår at det er et demokratisk underskudd med hensyn til legitim debatt, så vil man skape grobunn for frustrasjon som kan gå i ekstrem retning, sier han.


- Burde Breiviks innlegg blitt motdebattert i større grad?


- Breivik skrev ikke innlegg, han skrev kommentarer, som det til sammen er 80 000 av. Tempoet og kvantitet er noe av problemet på nett: innlegg suser forbi. Jeg husker jeg reagerte på noe av det han skrev, men ikke fordi det var i voldelig retning. Da ville han blitt stoppet, sier Rustad.


- Men han kom ikke med åpent hatefulle ytringer og trusler om vold, ei heller antisemittisme, sier Rustad.


Antydninger


- I ettertid er det forferdelig å se hans rosende omtale av oss. Det er noe vi må leve med, og som det ikke går an å riste av seg. Vi visste jo ikke at han hadde slike planer. Det var ingen indikasjoner på det den gang. I ettertid kan vi se at det var antydninger i hans utsagn, sier Rustad.


- Reagerte du noen gang på innleggene hans?


- Jeg reagerte på hans bruk av ordet cultural marxists, kulturmarxister, som var forholdsvis nytt for meg. Han brukte det som standardbegrep og jeg følte det lå en del ideologiske premisser under som jeg ikke var helt komfortabel med. Det lå noe undergravende i det. Men når han regnet Frankfurterskolen til kulturmarxistene fikk jeg en følelse av en som var på ville veier, sier Rustad.


- Hvordan ble innleggene hans mottatt?


- Han var en blant flere som «trakk konklusjoner». Det er flere vi må holde litt i tømme, og han var vel en av dem.


- Burde dere holdt han mer i tømmene?


- Spørsmålet er retroaktivt, og indikerer at vi kunne lukte oss fram til hva som kunne komme. Terrorister pleier ikke avsløre sine intensjoner på forhånd. Det er først i ettertid man ser signalene, sier Rustad.


Lørdag stengte redaksjonen sitt kommentarfelt på document.no.


- Vi har foreløpig stengt kommentarfeltet, for vi opplevde at stemmene sprikte i alle retninger og det skapte støy som ikke er forenlig med dagens situasjon, sier han.


- Hva tenker du om dagens høyfrekvente nettkommunikasjon, setter den fart i konspirasjonsteorier?


- Dette er en av de store temaene og diskusjonene som må komme etter 22/7. Hvordan virker nettet? Folk vet ikke hvem de snakker med, man ser ikke hverandres motiver, man kjenner ikke engang hverandres identiteter. Ikke rart debattene sporer av, sier Rustad.


- Hvis man skal ha leserkommentarer, hvor setter man grensen? Det er ikke lett å moderere. Man har i bakhodet at folk har behov for å uttrykke seg. Så skjer slikt som dette. Listen vil nok bli lagt høyere i tiden framover. Vi vil utarbeide regler for god kutyme før vi åpner kommentarfeltet igjen.


- Ser du på nettstedet som et sted hvor høyreekstreme kunne blomstre?


- Vi har et stort publikum og har derfor til stadighet opplevd at høyreekstreme forsøker å trenge seg inn. Da vil de få et stort publikum. Men vi luker dem ut. Vi er vant til å kjenne lusa på gangen. De som kritiserer oss aner ikke noe om denne prosessen. Men så har du folk som skjuler sine hensikter. Breivik var en av dem, og nettopp fordi han var farlig skjulte han sine hensikter. Tror jeg. Du finner små antydninger til noe alvorlig i det han skriver, men mange andre skriver slikt uten at det ender i terrorisme, sier Rustad.


- Bør ekstreme standpunkt møtes med mer motstand?


- Det spørs hva du mener med motstand, men jeg tror sensur og heksejakt er kontraproduktivt. Hvis mediene svarer med enda mer kontroll vil de bare øke frustrasjonen. Man må holde legitim debatt og ekstreme synspunkt fra hverandre. Det er en tendens hos medier og politikere til å blande de to for å blokkere dem man ikke liker. Det er alvorlig, sier han.


Rustad avviser at Breivik også står bak navnet «Fjordmann» på document.no.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.