Søndag 1. mai 2011
- Gir flått-alarm-sjokk
Våren er for lengst kommet, og dødsflåtten herjer også i år på avisenes forsider. - Både unødvendig og skadelig, mener Folkehelsas Preben Aavitsland.

- I flere tiår har det vært mye flått her på Sørlandet. Men skal man tro alle disse skremselsforsidene til VG og Dagbladet om «dødsflått», er det jo merkelig at fortsatt finnes folk igjen i live her nede, sier Preben Aavitsland på telefon fra Kristiansand.


Han har sett seg lei på tabloidenes flått-forsider, og mener det viktigste folkehelsetiltaket denne sommeren er å redusere den voldsomme frykten for skogflåtten, ikke motsatt.


Dødsflåttsjokk


Flåttens mediekarriere her hjemme startet med et nokså nøkternt oppslag i Aftenposten i 1987 («Skogbjørn farligere enn vi tror».)


I ettertid har antall artikler vokst jevnt og trutt hvert år, med en særlig stor økning de siste par årene. Sist ut var Dagbladet, som 28. april trykket nyheten «Slår alarm om FLÅTTSOMMER». Den tilsynelatende identiske nyhetssaken «Eksperter varsler ekstrem FLÅTT-SOMMER» ble for øvrig trykket i VG, 29. april 2010, mens Dagbladet selv valgte å slå flåttalarm på nytt igjen, bare to måneder seinere.


I artikkelarkivet Retriever finner man fort en rekke andre flåttoppslag fra de siste årene: I 2008 meldte VG for eksempel at flåttbitt kunne føre til selvmord («Ble gal av FLÅTTBITT», VG 13.04.2008). I en artikkel to måneder seinere, kunne avisa melde at finske eksperter advarte nordmenn mot «den fryktede taiga-flåtten», som etter sigende «kommer vestover og bringer med seg et aggressivt og mulig dødelig virus» («DØDSFLÅTT på vei mot Norge», VG. 24.06.2008).


Heller ikke på vinterstid er vi trygge: Før jul i fjor advarte Dagbladet mot eventuelle flått i juletrær, under overskriften «Se opp for juleflåtten: Du grønne, bitende tre, god dag…»)


I en annen artikkel kunne avisa slå fast at flåtten «Herjer som aldri før», etter at Folkehelseinstituttet hadde «registrert over 100 tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose» i løpet av årets første halvår.


Hvor dramatisk denne nyheten virkelig er, med tanke på hvor mange mennesker som faktisk ferdes ute i naturen og hvor få av dem det er som utvikler borreliose, er Dagbladet og Folkehelseinstituttets Preben Aavitsland dypt uenige om:


- Skremmer folk


- Det er helt fint at pressen driver helseopplysningsarbeid, men det må være mulig å gjøre det uten å skremme vettet av folk, mener Aavitsland, som er assisterende divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet.


Han opplever tabloidenes forsider som forutsigbare:


- Hver vår, omtrent på denne tiden, sitter vi på jobben og venter på at de første telefonene fra journalistene skal begynne å komme. Hvert år klarer de å spa opp en lege eller en forsker som kan melde at «i år blir det verre enn noen gang», forteller Aavitsland.


- Hvorfor er mediene så glade i denne typen saker, tror du?


- Folk er svært opptatt av smittsomme sykdommer. Det er heller ingen ting som er lettere å skremme folk med enn nettopp smittsomme sykdommer, dersom man skulle ønske det, tror Preben Aavitsland, og stiller spørsmål ved pressens egentlige hensikt med enkelte av oppslagene.


Konstruerte tilfeller


- Når man lager et oppslag om flått i juletrær, da trekker man det vanvittig langt. Dagbladet spinner her på en teoretisk mulighet og lager en trussel som knapt er reell. De skal ha problemer med å finne ett eneste menneske som har fått flåttbitt i jula. Et tåpelig oppslag, sier Folkehelseinstituttets Preben Aavistland.


- Har leserne nytte av denne typen forsider, eller har de tvert imot en negativ effekt på folkehelsa?


- Vi har ikke vitenskap om dette, men det er lett å tenke seg at voldsomme oppslag som disse kan skremme folk vekk fra naturopplevelser. Å slippe å gå rundt å være livredd hele tida, handler også om livskvalitet og folkehelse, påpeker Aavitsland, og understreker hvor lett det er å unngå smitte: Bruk langbukser i skog med mye flått, sjekk huden og fjern eventuell flått innen 24 timer - da er det meste gjort.


- Naturlig å dekke


- Det er godt mulig at folkehelsa synes dette er en mindre alvorlig sak, men slik er det ikke for våre lesere. De har behov for å informasjon. Flått er noe folk er opptatt av, sier nyhetsredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, til Klassekampen.


- I fjor ble rapportert om 288 nye tilfeller av Borrelia-smitte i Norge. Mange av disse menneskene kontakter oss, og forteller om et helsevesen som ikke tar dem på alvor. Også blant leger er det ofte dårlige kunnskaper om flåttsmitte. Derfor er flåttfaren en naturlig og viktig sak for Dagbladet å ta opp.


Beverfjord mener at tiden da helsebyråkrater og leger satt på alle svarene er over, og at Dagbladets journalistikk på feltet også representerer en ny form for pasientmakt:


- På grunn av internett er mer informasjon tilgjengelig enn tidligere. Vi er ikke alltid enige med norske helsemyndigheter, tvert imot mener vi at en viktig del av oppdraget vårt er å utfordre dem og løfte fram alternative synspunkter og forskning, sier Beverfjord.


- Du opplever ikke at dere overdriver farene ved flåttbitt?


- Nei, det synes jeg ikke. Borreliaviruset kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, som lammelser, skader på sentralnervesystemet og i enkelte tilfeller også død. Når dette rammer 300 nordmenn hvert eneste år, og vi kanskje har to oppslag om det i året, synes jeg virkelig ikke at vi overdriver, sier Alexandra Beverfjord.


Selv understreker Preben Aavitsland at han mener det er positivt at norske aviser skriver om flåttfaren, men ønsker seg likevel en noe mer nøktern framstilling av problemet.


- Er tabloidavisene uansvarlige i sin dekning?


- Nei, uansvarlige vil jeg ikke si at de er. Men jeg synes nok at en del av disse oppslagene er unødvendige, avslutter Preben Aavitsland.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.