Torsdag 18. november 2010
Superfly uegnet i Arktis
KALDT MOTTATT: F-35 er et utpreget angrepsfly og et feil valg dersom hovedmålet er å sikre arktiske ­områder, mener kanadiske ­eksperter.

«Et sjokk og ærefrykt-jagerbombefly», optimalt utformet for å bli satt inn i «den første angrepsbølgen mot et land som Iran».


Slik beskriver Stephen Staples ved den Ottawa-baserte tankesmia Rideau Institute det nye amerikanske kampflyet F-35, som Norge planlegger å kjøpe sammen med blant andre Canada. Nylig la Rideau Institute og Canadian Centre for Policy Alternatives fram en rapport der Canadas valg av F-35 kritiseres nådeløst.


- Min rapport argumenterer for at dette ikke er evner som det kanadiske forsvaret trenger. Vårt hovedfokus bør være territoriell overvåking og avskjæringsevner, uttaler Staples til Klassekampen.


Vil ikke ha F-35 i Arktis


Ifølge Staples trenger ikke Canada F-35 for å tilfredsstille landets behov for å sikre dets arktiske områder. Overvåking og suverenitetshevdelse i nordområdene er også noen av hensynene den norske regjeringen offisielt viste til når valg av nye kampfly skulle tas. Staples mener ubemannede fly med stor rekkevidde vil kunne gi Canada økt overvåkingsevne i Arktis til en langt mindre kostnad, og med hensyn til avskjæring vil det ifølge ham bli mer aktuelt for Canada å måtte «avskjære kaprede passasjerfly [...] enn andre kampfly eller russiske bombefly».


- Embetsfolk i North American Aerospace Defence Command ser ingen militære utfordringer i Arktis i overskuelig framtid, og det gjør heller ikke Canadas egen Arktis-politikk, sier Staples.


Frykter opprustning i nord


Professor Michael Byers ved


University of British Columbia frykter på sin side at anskaffelsen av F-35-fly i framtida kan skape spenninger og bidra til opprustning i Arktis.


- Jeg kan ikke se hvordan det å skaffe seg radarusynlige jagerbombefly, konstruert for kamp mot andre høyteknologiske militærmakter, og sette disse inn i Arktis kan være i samsvar med Norges politikk som går ut på å forbedre samarbeidet med Russland, sier han til Klassekampen.


Byers forstår at Norge ønsker «et kapabelt forsvar» og samtidig bidra i Nato-operasjoner, men mener at dette ikke krever «fly som er spesifikt utformet for å unngå radar på fiendtlig jord og slippe presisjonsstyrte bomber».


- Det finnes hauker i Moskva som kommer til å bruke Norges anskaffelse av F-35 for å presse på for flere høyteknologiske fly og raketter i det russiske militæret. Det er slik rustningskappløp starter: Når fornuftige folks streben for samarbeid blir skjøvet til side på grunn av mistanke, frykt og en oppfatning om at tilsynelatende fiendtlige handlinger fra den andre siden må kontres, sier Byers.


- Norge ga et enormt bidrag til arktisk fred og sikkerhet ved å forhandle en maritim grense med Russland i Barentshavet. Jeg vil nødig se dette bidraget bli opphevet av det unødvendige, provoserende og dermed farlige kjøpet av F-35-fly.


Deler ikke uroen


Jacob Børresen, pensjonert flaggkommandør og forsvarskommentator, mener at også Norge først og fremst trenger en avskjæringsjager for luftpatruljering i fredstid. Han mener at F-35 også er egnet til dette, men at flyet er unødvendig dyrt til dette formålet. Børresen deler imidlertid ikke uroen for at kjøpet skal utløse et rustningskappløp i nord, selv om russerne nok vil «føle pusten i nakken fra F-35».


- Men det er ikke i nordområdene de store sikkerhetsutfordringene ligger. Både Canada og Norge, og ikke minst Danmark, er veldig opptatt av å unngå et rustningskappløp i Arktis og militarisere problemstillingene der mer enn nødvendig, sier han til Klassekampen.


Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) ser heller ingen overhengende fare for rustningskappløp i Arktis som følge av at Norge og andre land med interesser i regionen kjøper F-35-flyene.


- Jeg har ikke kommet over noe som skulle tilsi at Russland ser på dette som noe annet enn en del av en oppdatering. Russerne driver med det samme, men jeg har ikke sett noen antydninger om at akkurat dette flyprogrammet kan føre til at man skal ruste om kapp. Jeg tror ikke det er et hovedtema i russisk militærplanlegging at USA er i ferd med å skaffe seg en ny flytype, sier Godzimirski til Klassekampen.


- Det er mye mediefokus på mulig konflikt i Arktis, men når man ser på hva som foregår ser man at det er mye samarbeid der, mener han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.38
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.