Tirsdag 1. desember 2009
- Arrogant, uetisk og katastrofalt
- Et skjermbrett som stenger utsikten fra Bjørvika til Gamlebyen og Ekebergåsen. Arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen tordner mot det nye Munch-museet.

- Ser man på resultatet, så er det klart at kommunen ikke har tenkt på hvordan det nye Munch-museet setter både Operaen, Middelalderbyen og Ekebergåsen i skyggen. Dette er konsekvenser man rett og slett ikke kan motsi.


Professor i arkitekturteori og -historie Thomas Thiis-Evensen tordner når Klassekampen ringer. Den tidligere lederen av Hovedstadsaksjonen er svært bekymret for utviklingen i Bjørvika og stiller seg «140 prosent» bak riksantikvar Jørn Holmes utspill i forrige uke om at det planlagte Munch-museet i Bjørvika må stanses.


- Først vil jeg bare berømme riksantikvaren, som nå erobrer en slik rolle og snakker ut. Det er litt synd at samfunnsstyringen avhenger så mye av enkeltpersoner, men siden Jørn Holme har den pondusen han har, er det desto viktigere at han synger ut, sier Thiis-Evensen.


Kontrast og kollisjon


I sitt utspill i forrige uke var riksantikvaren opptatt av at han ikke kan eller vil mene noe om arkitekturen i seg selv. Men det kan arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen:


- For å si det så diplomatisk som jeg kan; jeg er ikke imponert. Et høyhus som bukker, er et for lettvint påfunn. At det teknisk fungerer som et museumsbygg, er en selvfølge, men for bybrukerne er det vel så viktig hvilken ytre form det får. Derfor er det katastrofalt for byen at vinnerutkastet er et kroneksempel på et typisk trekk ved samtidsarkitekturen: Det er de tøffe kontrastene og kollisjonene som dyrkes.


Thomas Thiis-Evensen mener at det nye Munch-museet kolliderer med resten av byen på flere fronter:


- For det første framstår blokken som et svært skjermbrett som blokkerer Ekebergåsen. Noe som ikke bare er estetisk utillatelig. Det var ved foten av åsen at byen ble født, og derfor er det viktig å kunne orientere seg mot Ekebergåsen. Samtidig er åsen som en vegg i den østlige avslutningen av byen. Så når dagens myndigheter gjør som Christian IV og flytter byen østover, er det merkelig å skjule den naturlige avslutningen av den aksen.


- Veldig mange er opptatt av hvordan det nye museet vil påvirke Operaen …?


- Sett fra Gamlebyen vil Operaen bli blokkert. Da får man en situasjon der Gamlebyen, som så ofte før, blir en oversett bydel. Det er arrogant. Dessuten burde det være et selvstendig prinsipp at dominerende, høye bygg blir plassert bak Operaen. Jeg trodde det var poenget med Bjørvika-utbyggingen.


- Men må ikke Operaen og operadirektør Tom Remlov tåle at det bygges andre bygg i Bjørvika?


- Operaen er så lav at den på en eller annen måte må kontrasteres. Men da må man bygge bak og ikke på siden. For når byen nå har fått et enestående monumentalbygg, så må det få være nettopp dét, og byen må derfor ikke pøse på med konkurrenter.


Arkitekturråd nødvendig


Professoren er også rystet over posisjonen til Middelalderbyen, som han frykter vil bli muret inne av luksusleiligheter.


- Det er unikt å kunne beskue historienes topografi slik vi kan i Middelalderbyen. Men så tenker de å sperre hele området med luksusleiligheter. Dette er uetisk.


Thiis-Evensen forteller så om erfaringene fra Hovedstadsaksjonen, som han ledet fram til 2005. Der handlet det om en estetisk overbygning for hovedstaden, og man hadde et arkitekturråd som regelmessig møtte beslutningstakere som byråd, statlige representanter, byutviklingskomiteen, byplan- og samferdselssjef.


- På den måten fikk de uavhengige faglige råd som etterpå ble sendt nedover i systemet for ytterligere kommentarer. Og dermed kunne de fatte beslutninger som var helhetlig fundert i forhold til landskap, historie og estetikk. Slike råd virker å ha vært fraværende i denne prosessen.


Byplankontoret burde som riksantikvaren ha ropt varsko, men i stedet har de gitt råd som til forveksling likner på råd man får fra de som skal maksimalutnytte tomtene.


- Men det er tid igjen til å rette opp feilene. Er vi mange nok som stiller oss bak riksantikvar Holme, må myndighetene før eller siden se at de er i ferd med å gjøre en historisk tabbe.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.28
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.
Torsdag 8. august 2019
Historien om gameren Mats ble lest av 1,1 millioner nordmenn, og i sommer har NRK trappet opp satsingen på dybdeartikler. Kommersielle medie­hus anklager NRK for å gå dem i næringen.