Onsdag 28. februar 2007
– Vårt mål er debatt
Verken Samlaget eller Gyldendal ville utgi Hallgrim Bergs islamkritiske bok «Amerikabrevet». Men det ville lille Koloritt. – Vi driver ikke med meningssensur, sier forlagets Ragnar Aamodt.

«Ytringsfrihet for alle. Vi tør. Sterk kost. Kontroversielle synspunkter.» Det er noen av stikkordene Koloritt Forlag bruker for å promotere seg på eget nettsted. Siste utgivelse er den islamkritiske debattboka «Amerikabrevet. Europa i fare» av tidligere høyrepolitiker Hallgrim Berg.

Han argumenterer for at Vestens framtid er truet av det økende antall muslimer og den økte islamiseringen, og for at Europa må alliere seg sterkere med frihetens eneste forkjemper, USA.

Boka er blitt sterkt kritisert: «Hvordan et forlag kan utgi dette mølet, er meg en gåte. Med myriader av trykkfeil og total mangel på seriøs henvisning til kilder, mangler boka troverdighet», skrev Klassekampens anmelder Tom Egil Hverven lørdag. Midtøsten-ekspert Lars Gule kalte i samme avis boka for «kunnskapsløs, fordomsfull og reaksjonær».

Samlaget, som har utgitt flere humorbøker av Berg, avviste manuset.

– Vi vurderte manuset som så uferdig når det gjaldt form og argumentasjon, at vi takket nei, bekrefter forlagssjef Nina Refseth.

Tommelen ned

– Men ofte hjelper jo forlaget til nettopp med å videreforedle uferdige manus?

– Ja, men vi kan ikke bygge opp argumentasjonen for en forfatter. Dette er klassiske forlagsvurderinger, sier hun.

Refseth avviser at det var den kontroversielle tematikken som førte til avgjørelsen.

– Vi har debattbøker av andre forfattere, men stiller klare faglige krav, sier hun.

Også Gyldendal har hatt Bergs manus inne til vurdering og vendt tommelen ned.

Klassekampen tar en telefon til Spartacus forlag og Per Noranger.

– Har Bergs bok vært til vurdering hos dere?

– Da hadde den forsvunnet fort ut igjen, det kan jeg love deg.

– Hvorfor det?

– Først og fremst fordi jeg, på bakgrunn av det jeg har sett av boka, oppfatter den som tendensiøs og lite reflektert. Berg står på mange måter for alt Spartacus ikke står for, så den hadde hatt et kort liv her. Om man skal diskutere de tingene han tar opp, og det kan være legitimt, må man bruke andre grep. Dette er kolportering av gammelt slagg, mener Noranger.

De små

Ane Farsethås pekte i sin anmeldelse i Dagens Næringsliv på at Bergs bok bekrefter en tendens i forlagsverden: Debattboka som kanskje ikke er tung nok for et helt verk på storforlagene, finner sitt hjem i de små. Og i Koloritt Forlag sitter Bergs forlagsredaktør Ragnar Aamodt. På spørsmål om det utgis for lite kontroversiell litteratur, er svaret klart.

– Ja.

– Hvorfor satse spesielt på «sterk kost»? – Det er ikke morsomt å bruke ytringsfriheten på snille ting, det må lukte svidd av det. – Kan du utdype det?

– Det er først når man får alle meninger på bordet at ytringsfriheten blir av interesse.

– Ikke politisk

Aamodt kjente ikke til at «Amerikabrevet» hadde vært innom flere forlag enn Samlaget på veien til Koloritt, men svarer slik på hvorfor hans eget forlag valgte å utgi den:

– Vi driver ikke sensur av meninger, vårt mål er debatten i seg selv.

– Hvordan vil du svare på Tom Egil Hvervens kritikk? Han skriver blant annet at det ser ut som om forlaget har overlatt Berg til seg selv, med fatalt resultat.

– Jeg bryr meg ikke om det, Berg er ikke overlatt til seg selv. At resultatet er fatalt, oppfatter jeg mer som en politisk ytring enn noe annet. Koloritt har ikke politisk forankring, og vi er glade for at Klassekampen har skrevet så mye om boka. Vi har lest det med stor interesse, sier Aamodt og gjentar at det nettopp er debatt forlaget ønsker.

Koloritt har tidligere utgitt omdiskuterte bøker som for eksempel «Makten bak makten» av Per-Aslak Ertresvåg og «Human Visas» av Hege Storhaug & Human Rights Service.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.