Print URL: http://www.klassekampen.no/59439/article/item/null/mellom-lavkarbo-og-idol

Mellom lavkarbo og Idol

Av Aurora Hannisdal og

Publiseringsdato: Lørdag 22. oktober 2011

Seksjon: Kultur og medier

Medieforsker Henrik G. Bastiansen advarer Dagbladet mot et knefall for forbrukerjournalistikken. Dagbladet-veteran Sissel Benneche Osvold tror avisa har funnet sin plass hos lesere som etterspør lavkarbo.

- Dagbladet har sviktet sitt kjernepublikum, sier Henrik G. Bastiansen, medieforsker ved Høgskulen i Volda.


Torsdag ble det kjent at Lars Helle forlater Dagbladet for å ta over sjefredaktørstolen i Stavanger Aftenblad. Dermed må Dagbladet nok en gang jakte på en ny redaktør. I løpet av de siste elleve årene har fem redaktører forlatt avisa: Harald Stanghelle, John Olav Egeland, Thor Gjermund Eriksen, Anne Aasheim og Lars Helle. Helle klarte imidlertid å snu en negativ opplagstrend - med nyheter og forbrukerjournalistikk som oppskrift. Det gjenstår å se om etterfølgeren vil fortsette å utvikle «du-journalistikkens», men ifølge Henrik G. Bastiansen har Dagbladet allerede mistet sin posisjon som ei viktig kulturavis. Nå advarer han mot et knefall for forbrukerjournalistikken:


- Mens Dagbladet tidligere var ei kultur- og debattavis, har den nå omfavnet forbrukerjournalistikken. Jeg tror folk vil føle seg snytt om de åpner ei avis som bare består av reisetips og forbrukerstoff. Da kunne man like gjerne kjøpt et ukeblad, sier Bastiansen.


Utfordret av andre


Medieforskeren råder avisa til å fortsette satsingen på nyheter.


- Uten denne satsingen ville Dagbladet samtidig undergravet sin egen rolle som dagsavis. Nå blir det spennende å se om etterfølgeren klarer å videreutvikle Dagbladet og fortsette opplagsøkningen, sier Bastiansen.


Hege Duckert, mangeårig journalist og tidligere kulturredaktør i Dagbladet, påpeker at Dagbladet de siste årene er blitt utfordret av andre aviser på områder som debatt og kultur.


- Det er blitt vanskelig for Dagbladet å opprettholde den enerådende posisjonen som ei kulturradikal avis. Det skyldes at avisa møter sterk konkurranse på kultur- og debattstoff fra aviser som Aftenposten, Morgenbladet og Klassekampen, sier hun.


Det er Helge Rønning, medieprofessor og mangeårig litteraturkritiker i Dagbladet, enig i. Rønning trekker fram Aftenposten som et eksempel på ei avis som har brukt store ressurser på å bygge opp en solid kultur- og debattavdeling.


- Men når det er sagt, så står det fremdeles mange viktige artikler i Dagbladet.


- Har Dagbladet sviktet sitt kjernepublikum?


- Nei, for avisa har ikke lenger noe kjernepublikum, sier Rønning og påpeker at Dagbladets største utfordring er å avklare hvordan forbrukerjournalistikken og kultur- og debattstoffet skal kombineres. Også det populærkulturelle feltet kan være en utfordring for Dagbladet, mener han:


- Avisa må også finne en adekvat måte å integrere kulturstoffet på. Å ha et hovedoppslag på kultursidene som omhandler dietten til den tidligere modellen Anna Anka, er neppe veien å gå.


Funnet sin plass


Tidligere kommentator i Dagbladet, Sissel Benneche Osvold, er forsiktig med å uttale seg om avisa.


- Som tidligere ansatt skal man passe seg for å mene for mye om arbeidet til dem som driver Dagbladet i dag og skal få avisa til å lønne seg. Men nisjen som en gang ga plass for landets eneste kulturradikale avis, finnes ikke lenger. Jeg har alltid satt pris på Dagblad-schizofrenien, altså spenningen mellom kvalitativt tøys og tull, harde nyheter og kultur og debatt, sier hun.


Benneche Osvold mener imidlertid Dagbladet nå har funnet sin plass hos lesere som åpenbart etterspør lavkarbo og idoldeltakere.


- Dette er noe alle medier bærer preg av. Selv leser jeg nå aviser på telefon; verden forandrer seg, sier hun.