Print URL: http://www.klassekampen.no/36081/article/item/null/offentligheten-ingen-adgang

Offentligheten ingen adgang

Av Jon Hustad

Publiseringsdato: Onsdag 3. mai 2006

Seksjon: Innenriks

Norges Bank praktiserer absolutt hemmelighold om navn og lønn til de ansatte i Oljefondet. Regjeringspartiene reagerer sterkt. – Slik kan vi ikke ha det, sier SVs Magnar Lund Bergo.

Norges Bank nekter å fortelle hva de som er ansatt i Oljefondet, nå Statens pensjonsfond utland, får i lønn. Banken vil heller ikke oppgi hvem det er som jobber i Oljefondet.

– Dette er vår policy og strategi. Slik er det bare med den saken, sier direktør for stabstjenester i Norges Bank, Anne-Britt Nilsen.

Vi har bedt den politiske ledelsen i Finansdepartementet om en kommentar til Norges Banks hemmelighold. Informasjonsrådgiver Frank Vatne sier i en e-post dette på vegne av departementet.

– Forvalterne og opplysninger om disse er Norges Banks ansvar. Bakgrunnen er Norges Banks selvstendige posisjon hjemlet i sentralbankloven og det forhold at forvaltningen av pensjonsfondet er regulert i egen forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet og Norges Bank som to selvstendige parter.

– Svært uheldig

Regjeringspartienes representanter i finanskomiteen på Stortinget reagerer derimot sterkt på hemmeligholdet.

– Dette er svært uheldig. Slik kan vi ikke ha det, sier SVs representant Magnar Lund Bergo.

– Vi i SV ønsker et åpent samfunn. Det er bare det som kan gi tillit. Dette kan ikke Norges Bank være tjent med, og i alle fall ikke det norske samfunnet, sier Bergo.

Sps representant i komiteen, Per Olav Lundteigen, er enig med Bergo.

– Hemmelighold fører til uheldige personrelasjoner og skadelig praksis. Norges Bank er den viktigste institusjonen under Finansdepartementet. Spesielt Oljefondet har et enestående økonomisk ansvar. Dermed må det være full åpenhet om hvem medarbeiderne er og hvilke økonomiske vilkår de jobber under.

Både Lundteigen og Bergo sier at de vil se nærmere på saken i Stortinget.

Lundteigen har vært med på å vedta lovene som regulerer Norges Banks virksomhet.

– Også derfor er jeg forbauset. Jeg kan ikke huske å ha vært med på et vedtak som åpner for hemmelighold.

Billige i drift?

Klassekampen har i lengre tid prøvd å finne ut hva aksjeanalytikerne i Norges Bank tjener. Grunnen til dette er at vi vil finne ut om det er samsvar mellom påstander fra Oljefondets leder, Knut N. Kjær, og lønnsnivået til de ansatte i Oljefondet.

Ifølge Kjær er fondets forvaltningspraksis, såkalt indeksforvaltning, særdeles effektiv og billig. I 2004 sa Kjær følgende til bladet Økonomisk Rapport:

«Det er ti ganger mer kostbart å drive aktiv forvaltning av aksjer enn å drive såkalt indeksforvaltning, som betyr at investeringene er basert på passive mandater der man følger den generelle utviklingen i aksjemarkedet. Man får dermed med seg meravkastningen aksjemarkedet gir over tid, og det på en langt billigere måte enn ved å drive aktiv forvaltning.»

Men den billige og effektive forvaltning ser ikke ut til å bety at aksjeanalytikerne i Norges Bank får ti ganger lavere lønn enn hva såkalte aktive aksjeanalytikere får i private selskaper. Kjær er den statsansatte lederen i Norge som får høyest lønn. Han tjener rundt to millioner norske kroner i året. Men Kjær har selv innrømmet at det er ansatte i fondet som tjener bedre enn ham.

Kilder i finansnæringen som Klassekampen har snakket med, sier at det finnes ansatte i Oljefondet i London som tjener godt over fem millioner kroner. Men hvorvidt dette stemmer, vil altså ikke Norges Bank si noe som helst om.

Frustrert fagforening

Berit Moen er leder i Norsk Tjenestemannslag i Norges Bank. Hun er ikke forundret over hemmeligholdet.

– På 1990-tallet fikk vi kjempet fram økt åpenhet. Men nå er vi tilbake til den gamle uryddigheten, sier hun.

Norges Bank har gått gjennom en drastisk nedbemanning de siste årene. De var 1200 ansatte, nå er de nede i rundt 500. Nedbemanningen har skjedde samtidig som det er blitt langt flere ansatte i Oljefondet.

– De skulle være 40, men nå er de kommet opp i 140. Utviklingen skaper misstemning på huset. De ansatte i forvaltningen går inn i egne særavtaler, som vi andre ikke får tilgang til å se hva innebærer. Men vi vet at de har skaffet seg kjempebonusordninger.