Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200326/ARTICLE/200329976

16 av 247 forfattere fikk innvilget arbeidsstipend fra Forfatterforeningens vederlagsfond:

Knausgård fikk mest

Av Thomas Espevik og Tora Sanden Døskeland

Publiseringsdato: Torsdag 26. mars 2020

Seksjon: Kultur og medier

PRISVINNER: For ett år siden mottok Karl Ove Knausgård 400.000 kroner da han fikk Svenska Akademiens nordiske pris. Nå har han fått et treårig arbeidsstipend fra Forfatterforeningen. FOTO: FREDRIK SANDBERG, TT/ NTB SCANPIX

Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.

Bøker

«Er dette en aprilsnarr på forskudd, kjære Forfatterforening?»

Det skrev forfatter Rune Salvesen på Facebook denne uka da han oppdaget at Karl Ove Knausgård var tildelt et treårig arbeidsstipend.

Stipendet kommer fra Forfatterforeningens vederlagsfond og utgjør 276.800 kroner per år. Blant de 16 mottakerne var Knausgård den eneste som fikk treårig stipend.

Det ble kjapt såpass høy temperatur i Facebook-posten at Salvesen så seg nødt til å slette innlegget. Dagen derpå sier han at det utviklet seg til et upassende personangrep.

– Vi kjenner verken til grunnlaget for tildelingen eller Knausgårds økonomiske situasjon, påpeker han overfor Klassekampen.

Salvesen understreker at Knausgård er en litterær kjempe som sørger for at det drysser internasjonal oppmerksomhet på norsk litteratur.

Men samtidig lurer han på hvor solidariteten er blitt av, når en bestselgende forfatter slenger seg med i kampen om de få stipendkronene Forfatterforeningen tildeler.

– Jeg tenker det kunne vært greit å innføre behovsprøving for stipendtildeling, sier ­Salvesen.

FAKTA

Arbeidsstipend:

• Arbeidsstipendet fra Forfatterforeningens vederlagsfond gis for ett til fem år.

• I 2020 utgjør den årlige utbetalingen brutto 276.800 kroner. Det er ingen begrensninger knyttet til stipendet hva angår lønnet arbeid.

• 247 forfattere søkte på arbeidsstipendet i årets runde. 16 forfattere fikk innvilget søknaden.

– Aktivitet og kvalitet teller

Leder for Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, er vant til at det kommer kritikk etter stipendtildelingene.

– Bare 6,48 prosent av ­søkerne fikk arbeidsstipend fra vederlagsfondet i år. Da sier det seg selv at mange som er kvalifisert, likevel ikke får stipend. Stipend er dessverre et knapphetsgode, sier hun.

– Er det riktig at et slikt knapphetsgode skal gå til en bestselgende forfatter som Knausgård?

– Jeg kan ikke kommentere enkelttildelinger. Men på et generelt grunnlag er det sånn at det å bli oversatt til mange språk ikke gir særlig mange penger i kassa, og en godt kjent forfatter er ikke nødvendigvis en med god økonomi.

Knausgård har det siste året mottatt nærmere én million kroner i prispenger – 400.000 fra Svenska Akademien i fjor vår og 500.000 fra H.C. Andersen-prisen før jul.

Kriznik understreker at forfatterøkonomien ikke blir tatt hensyn til når søknad om stipend vurderes.

– Det er kvalitet og aktivitet som skal være vurderingsparametere.

Fram til 2015 ble forfattere bedt om å legge ved likningsattest da de søkte om stipend fra Forfatterforeningen. Kriznik mener det var riktig å gå bort fra dette.

– Som forfatter tror jeg det er sånn at en primært ønsker å bli vurdert ut ifra det en har skrevet, og slippe å måtte legge ved dokumentasjon på hvor mye eller lite penger en har.

Sa fra seg stipend

Også forfatter Johan Harstad er prinsipielt tilhenger av at forfatterstipendene skal deles ut basert på kunstnerisk grunnlag, ikke økonomi.

– Det gir kunst egenverdi, påpeker Harstad, før han legger til at han ikke hadde søkt dersom han hadde hatt to millioner på konto.

I 2019 sa han faktisk fra seg et arbeidsstipend fordi han fikk en ettårig ansettelse hos Nationaltheatret.

Harstad ønsket først å fryse stipendet ett år, men det gikk ikke.

– Dermed sa jeg det fra meg, i rettferdighetens navn – men også for å unngå å havne i trøbbel, sier han.

Han mener det store spørsmålet, hvis tildeling skulle vært behovsprøvd, er hvor grensa skal gå, siden en plutselig god årsinntekt ofte må spres ut over flere år.

– Det kan fort bli et kronglete regnestykke med mange individuelle faktorer. I tillegg er også stipendtildeling en måte å bli gitt anerkjennelse fra lauget sitt på. Det har også betydning, sier Harstad.

– Går an å bruke skjønn

Heller ikke forfatter Maria Kjos Fonn har tro på en behovsprøvd stipendordning, men hun mener det kunne vært en god idé å gi stipendmottakerne pålegg om å begrense annet lønnet arbeid.

Internt i Forfatterforeningen er det flere ganger blitt diskutert å innføre et krav om maks 50 prosent stilling for å motta stipend.

– Hensikten med et stipend er at man skal bruke tida til å skrive, og selv om de fleste trenger noen ekstrainntekter i tillegg til stipendet, kan begrensninger på annet lønnet arbeid gjøre at folk som har mange andre inntektskilder, ikke søker, sier hun.

– Knausgård har mottatt 900.000 kroner i prispenger det siste året. Burde Rådet ta hensyn til slike ting når de deler ut stipend?

– Ikke nødvendigvis, siden kvalitet er det helt sentrale kriteriet, men det går jo an å bruke litt skjønn.

Klassekampen forsøkte i går å nå Karl Ove Knausgård gjennom forlaget hans, men uten å lykkes.

kultur@klassekampen.no