Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200325/ARTICLE/200329982

• Koronaviruset spres raskere i Spania enn i Italia • Sykehus svekket av kutt

Holder pusten

Av Yohan Shanmugaratnam og Lotta Elstad, Oslo, og Elida Høeg, Barcelona

Publiseringsdato: Onsdag 25. mars 2020

Seksjon: Utenriks

I VENTEHALLEN: Folk venter på tur på å få tatt blodprøve på et sykehus i Barcelona. Spania er nå et av de hardest rammede landene av koronautbruddet. FOTO: EMILIO MORENATTI, AP/NTB SCANPIX

SPANSKESYKE: Spanske sykehus som allerede er i knestående, stålsetter seg for en kraftig forverring av korona- utbruddet.

spania

Myndigheter og innbyggere i Spania frykter at de ennå ikke har sett toppen av koronautbruddet, etter en dramatisk økning i antall døde de siste dagene.

I går økte dødstallet til nesten 2700, der mer enn 500 av dødsfallene hadde skjedd i løpet av det siste døgnet.

Dermed er Spania det landet i Europa som er hardest rammet etter Italia, der viruset har kostet mer enn 6000 mennesker livet.

FAKTA

Korona-pandemien:

• Over 383.000 mennesker i 196 land og territorier har fått påvist smitte av koronaviruset.

• Mer enn 16.500 smittede er døde. Tilstanden er kritisk eller alvorlig for over 12.000.

• Italia har vært hardest rammet, med 6077 døde og nær 64.000 smittede.

• Kina har 3277 dødsofre og mer enn 81.100 smittede.

• I Spania økte dødstallet i går til nesten 2700. Landet har nesten 40.000 smittede.

Kilde: NTB

Fulle sykehus

Ekspertene ser med sterk bekymring på at spredningen nå pågår raskere i Spania enn den gjorde i Italia. De første utbruddene i Spania ble registrert i Madrid, La Rioja i nord og Aragón i nordøst. Avisa El País rapporterte i går at det også er registrert en rask økning i antall koronatilfeller i Catalonia i nordøst, Castilla y León i nord og Castilla-La Mancha i det sentrale Spania.

– Alle sykehus og intensivavdelinger her er fulle nå, sier Fernando Puyó (39) til Klassekampen.

Han jobber som lærer på en ungdoms- og videregående skole i Toledo, som ligger sju mil sør for Madrid. Puyó forbereder seg på at utbruddet kan bli langt verre, og han holder seg stort sett innendørs, slik myndighetene har sagt.

– Det er som en krig. Mange er redde, sier Puyó.

Det spanske helsevesenet, som nå blir satt på tidenes prøve, var svekket i utgangspunktet. Etter at Spania ble hardt rammet av finanskrisa i 2008 og gjeldskrisa i eurosonen i 2010, innførte myndighetene en hard kuttpolitikk, blant annet etter påbud fra EU. Dette førte til en slanking av det spanske helsevesenet.

Har advart i årevis

Mellom 2012 og 2014 ble antallet offentlige helsearbeidere i Spania redusert med 28.500 personer. Ventetida for operasjoner ble i snitt nesten doblet på seks år.

– Jeg er indignert over det som skjer nå. Vi har advart mot dette i årevis. Det offentlige helsesystemet har ikke på langt nær kommet seg etter krisa, sier Marcella Güell.

Hun er tidligere sykepleier og talsperson i Comissió en Defensa de la Sanitat Pública – forsvarskomité for det offentlige helsesystemet i Barcelona. Güell var med å organisere demonstrasjonene mot kutt i den spanske helsesektoren i 2010, 2011 og 2012. Hun og de andre demonstrantene kalte seg Marea Blanca – «Den hvite bølgen», som refererte til de hvite arbeidsklærne til leger og sykepleiere.

– Vi fylte gatene og okkuperte helsedirektoratets kontorer igjen og igjen, sier Güell, som jobbet på sykehuset Vall d’Hebron i de tyngste kriseårene.

– Akuttmottaket var nær kollaps, vi manglet folk og ressurser. Men til tross for kreftene vi la inn, ble kuttene normaltilstanden. De kuttet ned på overtidsbetaling, kuttet fondet vi hadde for å motvirke sosial ekskludering og kuttet i antall ansatte. Vi har ikke fått noe av det tilbake.

En nylig publisert artikkel i det prestisjetunge medisintidsskriftet The Lancet underbygger kritikken fra Güell: Den mangeårige underinvesteringen har ifølge artikkelen gjort det spanske helsevesenet lite motstandsdyktig i møte med helsekriser, både når det gjelder personell, intensivplasser, beskyttelses- og testutstyr og respiratorer.

Dagens spanske regjering har, også før de akutte korona-tiltakene, gitt mer penger til helsevesenet. Et dekret fra regjeringen i midten av mars tillater regioner å ta over private helseforetak, mens militære installasjoner blir brukt til ­offentlige helsetjenester.

Det er særlig munnbind som mangler. Dette har ført til at private laboratorier, som har sett sitt snitt til å profittere på krisa, har krevd enorme summer for utstyr. Som et svar på dette har regjeringen sentralisert kjøp av utstyr, innført priskontroll på medisiner og krevd at selskaper som produserer nødvendig utstyr informerer regjeringen om hvor mye de har på lager innen 48 timer.

Utmattede helsearbeidere

Mange rapporter viser at helsearbeidere er utmattede av presset. Kritikerne mener myndighetene kunne avverget mye av dagens problemer.

Marcella Güell forteller at regelen på sykehuset hun jobbet på, var at når to stykker pensjonerte seg i helsesektoren, skulle de erstattes av én ny fast stilling, men at det ofte ikke ble overholdt.

I stedet ble det ansatt leger og sykepleiere på ukes- og dagskontrakter. Samtidig er regionene Catalonia og Madrid blant dem som bevilger minst penger til det offentlige helsesystemet, sier Güell.

– De blir sjokkerte over at eldre blir funnet døde og forlatte på sykehjem. Jeg er ikke overrasket over at det skjer, når de som har ansvaret for å se til dem, er profittdrevne selskaper, som ikke har som mål å sikre befolkningens ­helse, men å tjene penger.

– Vi er alle politifolk nå

I Toledo innstiller læreren Fernando Puyó seg på en langvarig isolasjon, og han beskriver en nesten paranoid stemning.

– Man kan bare gå ut for å kjøpe mat og sigaretter, eller når man må på sykehuset. Man kan også gå ut for å ta seg av slektninger som trenger pleie, sier han.

Selv har Puyó tatt med sin far ut på tur, men ikke uten å føle seg om en lovbryter.

– Jeg klarer ikke å se naboene i øynene når vi går forbi dem. Vi er alle politifolk nå.

utenriks@klassekampen.no