Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200325/ARTICLE/200329980

Vi visste alt

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Onsdag 25. mars 2020

Seksjon: Lederen

• Norge mangler ikke risikoanalyser, og i de fleste av disse er en pandemisk influensa blant de mest sannsynlige krisescenarioene. I 2019-rapporten «Analyser av krisescenarioer» skisserer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et mulig forløp slik: «Et nytt influensavirus som smitter primært ved dråpesmitte, og med 1–2 dagers inkubasjonstid, oppdages i Thailand i midten av desember. Viruset spres raskt, og influensapandemien når Norge i midten av januar. Pandemien når toppen etter seks uker og varer i fire måneder. Vaksine blir ikke tilgjengelig i Norge i løpet av influensapandemien, og antiviralia har ikke effekt.» Bytt ut Thailand med Kina, så er vi ikke så langt unna virkeligheten i 2020.

• Vi kunne altså se for oss omtrent hva som kunne skje. Rapporten viser også at vi hadde et ganske godt innblikk i hvor problemene ville oppstå om et slikt scenario slo til: «Et stort antall syke på samme tid innebærer en utfordring for alle deler av helsesektoren, både gjennom høy arbeidsbelastning og høyt sykefravær. Dagens intensivkapasitet er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet i dette scenarioet.» I stedet anslår direktoratet at tusenvis flere enn nødvendig vil dø på grunn av «mangel både på utstyr og behandlingspersonell». Uten smittevernutstyr blir leger og sykepleiere smittet og kan ikke gjøre jobben sin.

• Mangelen på smittevernutstyr er derfor en varslet skandale. Alle relevante instanser har visst om skrantne lagre, men ingen har gjort noe for å fylle dem. I Oslo universitetssykehus’ evaluering av svineinfluensapandemien beskrives mangel på smittevernutstyr som en av de største utfordringene, ifølge NRK. Hvorfor er ingenting gjort? Vi frykter at beredskapsplaner har blitt skrivebordsarbeid, hvor essensiell praktisk oppfølging uteblir. Norges nasjonale beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014 gir en pekepinn på hvorfor: Når ansvaret for beredskapslagrene skal fordeles, tillegges det omtrent alle involverte, som helseforetak, kommuner, produsenter, grossister og apotek. Men som vi vet: Når alle har ansvar, tar ingen ansvar. Det kalles ansvarspulverisering.