Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200320/ARTICLE/200329997

Jussekspert sier justisminister Monica Mælands nye kriselov bryter med Grunnloven:

Mener hun får for mye makt

Av Bjørn S. Kristiansen

Publiseringsdato: Fredag 20. mars 2020

Seksjon: Innenriks

NY LOV: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland i Stortinget i går. Her vil hun og regjeringen foreslå en ny kriselov som skal sikre samfunnsfunksjoner under koronakrisa. FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX

KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.

BEREDSKAP

Etter forhandlinger med de parlamentariske lederne på Stortinget sikret regjeringen denne uka flertall for en kriselov. Den er ikke ment til å håndtere koronakrisa direkte – til det brukes smittevernloven og helseberedskapsloven. Loven skal sikre øvrige samfunnsfunksjoner som er påvirket av krisa.

Med den nye loven i hånd kan regjeringen lage forskrifter som bryter med andre lover. Loven er midlertidig og opphører om seks måneder, men kan forlenges. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsventil som skal sikre Stortingets kontroll. Med bare en tredel av stemmene, mot den vanlige praksisen med alminnelig flertall (mer enn halvparten), kan Stortinget oppheve regjeringens forskrifter.

– Jeg forstår godt poenget med en sikkerhetsventil. Men Stortinget kan ikke vedta noe som helst som er rettslig bindende med en tredels flertall. Det må alminnelig flertall til, sier Eivind Smith, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Arbeid gjort om natta

Han omtaler denne paragrafen i kriseloven som «en helt åpenbart uakseptabel bestemmelse».

– Er dette i strid med Grunnloven?

– Ja. Og dette hadde vært lett å spille inn dersom lovarbeidet var lagt til en komité og det var åpenhet om det. Men dette arbeidet er gjort om natta, sier Smith med en kritisk henvisning til at regjeringen og de parlamentariske lederne har hatt hemmelige samtaler der det er blitt forhandlet om kriseloven.

– Er det klokt å gjøre dette uten offentlig debatt?

– Å forberede dette i lukkede møter med de parlamentariske lederne på en slik måte at resultatet er klart så snart det formelle forslaget blir fremmet, virker uheldig i seg selv, sier han.

– Hvis det er grunnlovsstridig – hva slags konsekvenser får det?

– Så lenge alle spiller spillet, så vil det ikke skje så mye. Men dette handler om hva slags respekt vi skal ha for Grunnloven, sier Smith.

Lover å avstå fra misbruk

Både statsminister Erna Solberg (H) og justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) var tydelige på én ting da de på en pressekonferansen onsdag røpet at det nye loven var på vei: Loven skal brukes klokt, og verken utnyttes eller misbrukes.

Fullmaktene regjeringen nå tar til seg, med støtte fra Stortinget, er meget omfattende.

Overfor Klassekampen erkjenner statssekretær i Justisdepartementet, Lars Jacob Hiim (H), at regjeringens håndtering av koronakrisa så langt ikke er hemmet av begrensninger i lovverket.

– Vår vurdering er at den foreslåtte ordningen er i tråd med Grunnloven. Stortinget kan delegere lovgivningsmyndighet og kan samtidig fastsette egne regler for hvordan regjeringen bruker den delegerte myndigheten. Det er en slik begrensning som ligger inne i lovforslaget, sier han.

Støtter loven

Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ledet utvalget som i fjor foreslo en generell kriselov.

– Dette lovforslaget er begrenset i forhold til det vi kom med, knyttet til covid-19-håndteringen, og det er bra. Det ville vært uansvarlig å kjøre gjennom en generell fullmaktslov nå, sier hun.

Hun mener at begrensningene som ligger i loven, som er kopiert fra lovforslaget til utvalget, er gode. Hun er uenig med Smith om at kontrollfunksjonen med en tredels flertall bryter med Grunnloven.

– Grunnloven sier ingenting om vedtaksform, bortsett fra i de tilfeller den fraviker fra den vanlige formen. Det er antatt og underforstått at det er alminnelig flertall som gjelder. Men den forbyr ikke at det settes en annen ordning for Stortingets forhold til forskrifter, sier hun.

bjørnk@klassekampen.no

UNDERSAK

Dette kan bli statens rett:

Regjeringens nye kriselov innebærer at den ordinære lovgivningsprosessen i Norge, der det er Stortinget som vedtar lover, settes til side. Loven er vidt formulert, og gir regjeringen i teorien mulighet til å innføre nye forskrifter på alle områder, så lenge de ikke strider mot Grunnloven eller menneskerettsloven.

REGJERINGEN SKRIVER:

Det kan «bli nødvendig med statlige reguleringer som i noen grad griper inn i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret».

Det kan oppstå «et særlig behov for raskt å kunne mobilisere tilgjengelig arbeidskraft innen ulike sektorer. Det kan derfor være behov for midlertidige unntak fra arbeidsmiljøloven».

Det kan «være nødvendig å omdisponere arbeidskraft til der behovet er størst».

• Det i flere sektorer kan «være behov for en utvidet tjenesteplikt eller beordringsadgang».

Det i «noen samfunnskritiske sektorer [også kan] oppstå særskilte behov for visse begrensninger i arbeidstakeres reiser og private gjøremål for å unngå smitte og opprettholde arbeidsdyktighet».

Det kan «oppstå akutte behov for rekvisisjon for å sikre innkvartering for asylsøkere», og at Utlendingsdirektoratet gis fullmakt til «å rekvirere egnet bygningsmasse».

At det kan være aktuelt «å gjøre unntak fra kravene om vandelskontroll for enkelte samfunnsfunksjoner».