Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200320/ARTICLE/200329995

Én av to norske lokalaviser har mistet mer enn halvparten av annonseinntektene sine de siste ukene:

Annonsesalget stuper

Av Jonas Brække og Sara Hegna Hammer

Publiseringsdato: Fredag 20. mars 2020

Seksjon: Kultur og medier

UTSATT: Frosta er en av de norske kommunene med høyest andel koronasmittede. Det rammer også lokalavisa Frostingen, her ved redaktør Janne Hopmo (til venstre) og annonsekonsulent Irene Røkke. FOTO: GURO FLAARØNNING

Avisa Frostingen har mistet nesten alle annonse­inntekter som følge av koronakrisa. Og de er ikke alene. Flere vil gå dukken, advarer Landslaget for lokal­aviser.

MEDIER

– Det første som skjedde, var at dagligvarebransjen kansellerte all annonsering. Og så fulgte de andre egentlig bare på, sier Irene Røkke.

Hun er annonsekonsulent i Frostingen, lokalavisa til den hardt koronarammede kommunen Frosta nord i Trøndelag. Kommunen ble den første til å begrense ferdsel over kommunegrensa.

– I og med at folk ikke får lov til å forlate eller komme inn kommunen, skjønner vi jo at det ikke er noen hensikt i å annonsere. Ikke får man ha samlinger og ikke får man reise noen plass, sier Røkke.

Den vesle lokalavisa har et årlig annonsebudsjett på 1,6 millioner kroner. 100.000 av disse er allerede tapt, forteller Røkke. Og selv om avisa har nok egenkapital til at de tror de skal klare seg over kneika, ser de med bekymring på den kommende tida.

Frostingens redaktør Janne Hopmo er innstilt på å fortsette å lage avis.

– Vi har en god del eldre lesere som ikke er på nett, så papiravis må vi ha. Når vi står midt oppi det som nå skjer på Frosta, kan vi ikke overlate til de større avisene å skrive om det, sier hun.

FAKTA

Annonsesvikt:

• Landslaget for lokalaviser (LLA) har sendt ut en spørreundersøkelse til sine medlemsbedrifter. Svarene som har kommet inn hittil, tyder på en kritisk annonsesituasjon.

• 15 prosent av mediebedriftene har allerede tapt over 90 prosent av annonseinntektene sine, mens 54 prosent svarer at de hittil har mistet mer enn halvparten av mediehusets samlede annonseinntekter på nett og papir.

• I Sverige varsler bransjeorganisasjonen TU at mediene samlet kan tape tre milliarder kroner på koronakrisa.

– Verre enn vi hadde trodd

Mens avisenes lesertall går rett til værs under koronakrisa, har bunnen falt ut av annonsemarkedet som avisene er helt avhengige av for å overleve. Det viser en spørreundersøkelse Landslaget for lokalaviser (LLA) har sendt ut til sine medlemsbedrifter.

– Dette er veldig dramatisk og egentlig mye verre enn det vi hadde trodd, sier general­sekretær Tomas Bruvik i LLA.

I går hadde foreningen mottatt svar fra halvparten av de 118 medlemmene. Redaktørenes vurderinger av de økonomiske konsekvensene av koronakrisa er nedslående lesing:

Om lag 15 prosent har allerede tapt over 90 prosent av annonseinntektene.

54 prosent svarer at de hittil har mistet mer enn 50 prosent av sine samlede annonseinntekter på nett og papir.

Som følge av inntektstapet har 25 prosent sendt ut varsel om permitteringer. 39 prosent vurderer å følge etter.

Halvparten av inntektene

Redaktørene har ikke oppgitt i kroner og øre hvor stor omsetning som er gått tapt, men fra tidligere undersøkelser om medieøkonomien vet vi at mediehusene fortsatt er svært avhengige av annonseinntekter for å holde hjulene i gang.

I 2018 lå de totale driftsinntektene for norske aviser på 11,5 milliarder kroner. 4,5 milliarder av disse kom fra annonser, ifølge en rapport fra Medietilsynet.

De små fådagersavisene, som LLA organiserer mange av, henter om lag halvparten av sine driftsinntekter fra annonsemarkedet, forteller Tomas Bruvik.

– Vi gjør nå alt vi kan for å støtte våre medlemmer i denne særdeles vanskelige situasjonen. Men vi er helt avhengig av hjelp som monner fra myndighetene, og den må komme raskt. Hvis ikke vil det gå kort tid før vi ser de første avisene gå under, sier generalsekretæren.

Også Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er i gang med å kartlegge de økonomiske konsekvensene av annonsefallet blant sine medlemsbedrifter. Selv om det er for tidlig å konkludere, blir fagsjef Geir Engen bekymret av bildet som tegner seg.

– Størrelsen på annonsesvikten varierer fra mediehus til mediehus, avhengig av hva slags type virksomhet det er. Men for mange er dette dramatisk, og det er snakk om veldig mye penger, sier Engen.

Vil bli røde tall

På ei halvøy i Trondheimsfjorden sitter de fem ansatte i Frostingen på hvert sitt hjemmekontor for å sikre innbyggerne en god lokalavis i krisetida. Men også annonsekonsulent Irene Røkke ser mørke skyer i horisonten.

–?Dagligvarebransjen kommer tilbake når krisa er over, men de kommer jo ikke til å annonsere dobbelt når den tid kommer. Så at det vil bli røde tall mot slutten av dette året, det er sikkert.

– Får dere inn noen annonser i det hele tatt nå?

– Nei, nesten ikke. Det eneste vi får inn, er de som skal annonsere at de avlyser et arrangement, og det har vi tatt inn gratis.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

Amedia setter ny leser-rekord

Mandag morgen 9. mars, samtidig som Oslo Børs stupte og antallet bekreftede koronasmittede i Norge passerte 176, merket Amedias 74 lokalaviser en tiltakende strøm av nye lesere på nett. En foreløpig topp i trafikktallene kom sist søndag, med 560.000 lesere.

– Det er ny rekord, med klar margin, sier konserndirektør Pål Nedregotten i Amedia.

– Selv om vi ser bort fra toppen som var nå i helga, er vi på et nivå for lesertall og trafikk vi aldri har sett maken til.

Amedias lesertall viser en økning på om lag 10 prosent i snitt siden 9. mars og fram til i går, sammenliknet med perioden januar–mars 2020. Tallene viser kun abonnenter som er logget inn via Amedias brukerportal Aid.

Veksten er også størst blant kvinner og yngre lesere, ifølge Nedregotten. Han mener bykset illustrerer journalistikkens betydning i krisetider.

– Publikumstjenesten som norske medier leverer, har aldri spilt en viktigere rolle enn nå, sier Nedregotten.