Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200213/ARTICLE/200219984

• NTB vil nekte Resetts lesere å kommentere på NTB-saker • Resetts redaktør vurderer rettslige skritt

Vil stramme inn for Resett

Av Jonas Brække (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Torsdag 13. februar 2020

Seksjon: Kultur og medier

LAGER SKILLE: NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim sier Redaktørforeningens avslag til Resett-redaktør Helge Lurås åpner for å skille dem fra redaksjonelle kunder.

NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.

Medier

Det innvandrings- og islamkritiske nettstedet Resett er en flittig bruker av nyhetssaker fra Norsk Telegrambyrå (NTB).

Om lag 65 prosent av alle artikler som blir lagt ut på nettstedet er NTB-saker, viste en undersøkelse som medieforskere ved Høgskulen i Volda og Oslomet nylig publiserte. Men for NTBs ledelse har Resetts gjenbruk vært presseetisk problematisk, ikke minst på grunn av kommentarene som Resetts lesere tilføyer til under NTB-saker.

Tidligere har NTB gitt Resett beskjed om å stenge av kommentarfeltet for NTBs krimsaker og «andre saker som av erfaring genererer et høyt konfliktnivå».

Nå forteller NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim at NTB «med stor sannsynlighet» vil innføre en ny type avtale som vil medføre at Resett må stenge av for kommentarfelt under samtlige saker som NTB leverer. I tillegg blir reglene for presentasjon og tydelig merking av NTB-saker innstrammet.

– Vi er i en prosess om dette akkurat nå og har ikke landet helt ennå. Men det mest sannsynlige utfallet er at kunder som ikke følger Vær varsom-plakat eller forholder seg til presseetikken, heller ikke kan ha kommentarfelt på NTBs saker, sier Sarah Sørheim.

FAKTA

Resett:

• Nettsted som ble lansert som en uavhengig mediekanal i august 2017 av redaktør Helge Lurås.

• Nettstedet er omstridt blant annet på grunn av sin dekning av islam og innvandring.

• Helge Lurås har søkt medlemskap i Norsk Redaktørforening to ganger, i 2018 og i fjor.

• Tirsdag ble hans siste søknad avvist av et enstemmig styre i Norske Redaktørforening.

• Begrunnelsen er at «Resetts redaktør ikke forholder seg til alminnelige publisistiske prinsipper».

Stiller andre krav

NTBs innskjerping av regelverket kommer i kjølvannet av Redaktørforeningens vedtak om å avvise Resett-redaktør Helge Lurås søknad om medlemskap. Vedtaket, som ble fattet tirsdag denne uka, var enstemmig.

I en pressemelding begrunner Redaktørforeningen kort at «Resetts redaktør ikke forholder seg til alminnelige publisistiske prinsipper.»

Sarah Sørheim mener Redaktørforeningens avslag innebærer at Resett ikke kan vurderes som et nyhetsmedium med redaksjonelt innhold. Dette får nå konsekvenser for nettstedets bruk av innhold fra NTB.

– Når ikke-redaksjonelle medier bruker vårt innhold på sine plattformer, så stiller det litt andre krav til hvordan sakene skal presenteres og merkes, sier Sørheim.

– Kan svekke omdømmet

Seinest tirsdag la Resett ut en nyhetssak fra NTB om 67 båt­flyktninger som hadde forsvunnet på sin ferd over Middel­havet.

Flere av kommentarene som følger, uttrykker sterk kritikk mot kyniske menneskesmuglere, men også denne fra en anonym avsender:

«Tenk dere alle de framtidige millionene som blir spart hos ett og annet sosialkontor i nærheten?»

Sørheim sier at hun er mest bekymret for klimaet i det offentlige ordskiftet når Resett tillater denne typen ytringer.

– Det er forferdelig at folk skriver slike ting som dette. Når det er sagt, kan denne typen kommentarer under våre saker også bidra til å svekke omdømmet til NTB, sier Sørheim.

NTB vurderer nå å utarbeide nye standardavtaler, som skiller mellom redaksjonelle medier og andre typer kunder, som kommersielle aktører, bloggere og andre ikke-redaksjonelle medier, deriblant Resett.

– Som leverandør av redaksjonelt innhold har ikke NTB redaktøransvar for ytringer som kommer i kommentarfeltet. Derfor er det avgjørende at redaktørene som benytter seg av NTBs saker, moderer kommentarfeltene etter pressens etiske retningslinjer, sier Sarah Sørheim.

Hun er ikke bekymret for at endringene i avtaleverket kan svekke det kommersielle kundegrunnlaget for NTB.

– Vi har i praksis monopol på denne typen leveranser av byråtjenester for nyheter. I denne diskusjonen om Resett er det ikke pengene som er styrende for våre interne diskusjoner, men det prinsipielle.

Sjefredaktør Helge Lurås i Resett reagerer på NTB-ledelsens varslede omlegging av avtalen som er inngått, og sier at han nå vil be en advokat om råd.

– Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor våre kommersielle konkurransevilkår sammenliknet med andre medieaktører blir dårligere. Da må vi se nærmere på hvilke lovhjemler vi har for å stanse en slik diskriminering, sier Lurås.

Han er også kritisk til at NTB bruker Redaktørforeningens avslag på medlemskap som begrunnelse for å plassere Resett i samme kategori som ikke-redaksjonelle NTB-kunder.

– Hvilke lovmessige hjemler har Redaktørforeningen for å utøve en slik definisjonsmakt over andre nyhetsmedier? spør Lurås.

– Dette bekrefter min påstand om at Redaktørforeningen er et laug, sier han.

– Innenfor presseetikken

Styrelederen i Redaktørforeningen, Hanna Relling Berg, viser til Redaktørforeningens overordnede krav om at journalistikk skal være åpen, faktabasert og sannhetssøkende:

– Vi legger vekt på en helhetlig vurdering. For å konkretisere kan jeg vise til det at redaktøren i så stor grad tillater at anonyme kommentatorene kommer med sterke personangrep på navngitte personer, uten å gi den angrepne mulighet for tilsvar.

Lurås tilbakeviser denne begrunnelsen og sier at han aldri har nektet noen å komme med tilsvar på kritikk som er framsatt på kommentarplass på Resett.

Han hevder også at han har etterkommet alle fprslag til endringer av Resetts publiseringspraksis som Redaktørforeningen har spilt inn underveis. Blant annet har Resett gått bort fra å bruke pseudonymer for skribenter av nyhetsartikler.

– Noen av våre kommentatorer er fortsatt anonyme, men dette er noe som også andre medier gjør, og er godt innenfor pressetikken. For øvrig er det ingen andre medier som kontakter meg for tilsvar hver gang en kommentator kommer med sterke beskyldninger mot meg, som at jeg er islamfiendtlig eller rasist.

Kommentarfeltene på Resett er modererte. Det vil si at redaksjonen skal fjerne innlegg som strider mot retningslinjene eller mot Vær varsom-plakaten.

På spørsmål om hva han synes om kommentaren om båtflyktninger som lå under en av NTBs saker tirsdag, svarer Lurås at den med fordel kunne vært slettet.

– Det er en høyst upassende kommentar, men det er ingenting truende ved den. Moderatorene har en veldig vanskelig jobb. Vi kan ikke slette alt som er smakløst.

jonas.braekke@klassekampen