Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200114/ARTICLE/200119986

Schibsted-eier frykter at norske medier sakker akterut hvis ikke kravene mot Google og Facebook skjerpes betydelig:

Kritisk til skatteforslag

Av Mari Brenna Vollan

Publiseringsdato: Tirsdag 14. januar 2020

Seksjon: Kultur og medier

BEKYMRET: Skattleggingen av Google og Facebook er bare en liten del av en større debatt om hvordan nasjonalstaten utfordres av den digitale økonomien, sier Schibsted-topp Ole Jacob Sunde. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.

medier

I flere år har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) balet med spørsmålet om hvordan man skal sørge for at digitale kjemper som Google og Facebook skal betale mer skatt.

Finansminister Siv Jensen (Frp) sa til Klassekampen i går at dersom OECD ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.

Ole Jacob Sunde, styreleder i stiftelsen Tinius, som eier Norges største mediekonsern Schibsted, er glad for at finansministeren presser på.

Samtidig mener han at forslaget som ble lagt fram av OECD i oktober er langt fra godt nok.

– OECD-løsningen er ikke tilstrekkelig for å skape like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske selskaper som opererer i Norge. Det er en grunnleggende svakhet i forslaget, som ligger i hvordan man fordeler overskudd mellom ulike land, sier han.

Ifølge beregninger fra Tax Justice Network vil forslaget fra OECD føre til at bare 5 prosent av pengene som i dag er i skatteparadiser, blir skattlagt, slik NRK skrev i oktober.

– Facebook og Google bruker patentrettigheter som grunnlag for å si at mesteparten av inntektene deres stammer fra utviklingsarbeid i USA. Med det regelverket som er foreslått, er sjansen stor for at den samme argumentasjonen vil nå gjennom. Da er man like langt, sier Sunde.

FAKTA

Digitalskatt:

• OECD forsøker å få på plass et internasjonalt skatteregelverk for multinasjonale digitale selskaper.

• Regelverket skal sikre at selskapene betaler skatt i land hvor de har betydelig aktivitet og genererer profitt.

• Flere land innfører i mellomtida nasjonal beskatning av de store digitale selskapene.

• I går sa finansminister Siv Jensen til Klassekampen at hun vil innføre norsk digitalskatt dersom OECD ikke finner en løsning i 2020.

Bekymret for tidsbruken

Siv Jensen sa til Klassekampen i går at det vil være et stort framskritt å komme fram til en enighet i OECD. Hun sa at det vil være et godt utgangspunkt for videre forhandlinger og påpekte at andre internasjonale skatteavtaler er blitt forbedret de siste årene.

Ole Jacob Sunde er bekymret for tida det vil ta å få på plass et bedre regelverk.

– Google og Facebook har hatt økende omsetning i Norge de siste ti årene, så dette er ikke et nytt problem. Faremomentet er hvor lenge øvrige spillere vil respektere regelverket. Schibsted betaler flere hundre millioner kroner i skatt til Norge hvert år. Hvorfor skal vi gjøre det hvis Google ikke gjør det?

– Fordi det er moralsk riktig?

– Ja, nettopp. Men vanskeligheten vår er at vi får mindre ressurser til å videreutvikle oss enn våre konkurrenter. Vi ser hvilke enorme ressurser de amerikanske selskapene har, og det krever en stor innsats på teknologiområdet hvis vi skal forsøke å konkurrere.

Nasjonalstat under press

Skattespørsmålet er likevel bare en liten del av en større debatt om hvordan den digitale økonomien utfordrer nasjonalstaten, mener Tinius-styrelederen.

– Det gjelder innenfor alt fra personvern til forvaltning av data og konkurranserett. Det er bra at regjeringen begynner å ta grep om alle problemstillingene som er knyttet til at vi går fra en fysisk til en digital økonomi. I bunn og grunn handler dette om hvilket verdigrunnlag vi ønsker å styre samfunnet etter, sier han.

Sunde ser de multinasjonale selskapenes skattetriksing som et av flere tegn på at den nordiske modellen kolliderer med andre lands verdisyn.

– Vi er i mye større grad vant med at alle parter i samfunnet erkjenner et ansvar. Det står i kontrast til et verdisyn som sier at noe er moralsk riktig eller greit så lenge det er innenfor lovens rammer.

Nå har vi imidlertid et lovverk som er tilpasset den fysiske verden, og som ikke klarer å holde tritt med den digitale utviklingen, påpeker han.

– Hvis ikke enkeltspillere i samfunnet selv tar ansvar og stiller spørsmål ved hva sitt bidrag burde være, blir det vanskelig. Beslutningsmekanismene flyttes fra et nasjonalt demokrati til en global verdensorden hvor enhver sørger for seg selv.

Etterlyser aktiv stat

Sunde mener at regjeringen samtidig som den jobber internasjonalt, må utvikle løsninger for å beskytte norske interesser.

– Vi må sikre likeverdige konkurransevilkår for bedrifter og begynne å snakke mer om kortreist data. Det er ganske åpenbart at data som ivaretas av norske bedrifter og er underlagt norsk lov, er tryggere enn den som kontrolleres utenfor samme regelverk.

Sunde mener at staten må stille krav om hvordan offentlig data kan gjøres tilgjengelig og bearbeides. Han viser til at Norge for eksempel har helsedata som kan brukes til forskning og utvikling.

Staten bør se på disse dataene på linje med naturressurser som olje, mener Sunde.

– Det vil være bekymringsfullt hvis verdiskapningen på basis av våre offentlige data skjer i alle andre land enn i Norge. Man må kunne sette krav til at du for eksempel må være en registrert norsk bedrift for å få tilgang til den.

I en kronikk i Aftenposten i desember skrev Sunde at flere europeiske regjeringer nå er opptatt av «digital suverenitet». Han viste blant annet til lanseringen av Gaia-X i Tyskland, en skytjeneste for deling av data på tvers av bransjer. Målet er uavhengighet fra skytjenestene til de dominerende gigantene Amazon, Google og Microsoft.

– Hvis man får til et samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, kan det være en konkret måte å forsøke å beskytte data på, sier Sunde.

– Er det noe Schibsted jobber for å få til i Norge?

– Vi har ikke noen føringer på det foreløpig. Schibsted er tross alt en liten spiller. Men et nordisk samarbeid om dette kunne være positivt, sier han.

Klassekampen har forsøkt å få intervjuer med Facebook og Google uten hell. Peter Münster, kommunikasjonssjef i Facebook Norden, skriver i en e-post at «det sentrale spørsmålet er ikke hvorvidt vi betaler skatt, men hvor vi betaler den», og at det er legitimt å diskutere hvorvidt skatten i større grad skal betales hvor brukerne er.

«Det er dog under alle omstendigheter klart at selskapsskatt skal betales av overskudd, ikke av bruttoomsetning, fordi det tar høyde for de investeringene som selskapene foretar, for eksempel i ny teknologi og ny infrastruktur», skriver Münster.

Han forteller at Facebook deltar aktivt i og støtter fullt opp om arbeidet med skatteregelverk som pågår i OECD.

Helle Skjervold, pressesjef i Google Norge, skriver i en e-post:

«Vi betaler all skatten vi er påkrevet og følger skattelovgivningen i de landene vi opererer i. Som andre multinasjonale selskaper betaler Google mesteparten av selskapsskatten sin i hjemlandet sitt, og globalt har vi betalt en effektiv skattesats på 23 prosent i løpet av de siste ti årene».

mariv@klassekampen.no