Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20200111/ARTICLE/200119992

• Full strid om årsak bak flystyrt i Iran • Inviterer involverte land til gransking

Betent oppgjør i vente

Av Benedicte Sørum og Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Lørdag 11. januar 2020

Seksjon: Utenriks

SORG: Kolleger av besetningen på flyet som styrtet i Iran, tenner lys på Borispil internasjonale flyplass i Kiev i Ukraina onsdag. Debatten om årsaken til styrten er politisk betent. FOTO: EFREM LUKATSKY, AP/NTB SCANPIX

TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.

IRAN

Konflikten mellom USA og Iran har blitt ytterligere skjerpet etter at flere vestlige land torsdag hevdet at passasjerflyet som styrtet i Teheran kan ha blitt skutt ned av en iransk rakett.

Boeing 737-800-flyet fra Ukraine International Airlines styrtet minutter etter avgang fra Teheran onsdag. Alle de 176 om bord døde, blant dem minst 82 iranere, 63 kanadiere, ti svensker, fire afghanere, tre briter og minst to ukrainere.

Regjeringene i USA, Canada og Storbritannia sa torsdag at det er stor sannsynlighet for at flyet ved en feiltakelse ble skutt ned av en iransk bakke-til-luftrakett.

To Pentagon-kilder mener ifølge NTB at det kan ha skjedd fordi det iranske rakettforsvarssystemet var aktivert etter at Iran hadde angrepet to militærbaser i Irak. Missilangrepet mot basene var svar på at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad 3. januar.

Iran har kalt dette et «tvilsomt scenario», og har invitert Boeing, Ukraina og utenlandske eksperter til å delta i granskingen av flystyrten.

FAKTA

Strid etter at ukrainsk passasjerfly styrtet i Iran:

• Et ukrainsk, amerikanskprodusert fly av typen Boeing 767–800 styrtet etter avgang fra Teheran onsdag. Alle de 176 om bord omkom.

• Regjeringene i USA, Canada og Storbritannia uttalte torsdag at det er stor sannsynlighet for at flyet ved en feiltakelse ble skutt ned av en bakke-til-luftrakett fra det iranske luftforsvaret.

• Irans sivile luftfartssjef avviser at flyet ble skutt ned av en rakett.

• Iran har invitert både Boeing, Ukraina og utenlandske eksperter til å delta i granskingen av flystyrten. Kilde: NTB

Betent situasjon

Mange spør hvilke følger hendelsen og granskingsprosessen kan få for situasjonen.

– Dersom det viser seg at flystyrten skyldes en iransk rakett avfyrt ved en feiltakelse, kan dette kan bli en diplomatisk betent sak mellom Iran på den ene siden og land som Ukraina, Canada, Sverige og andre land på den andre siden, sier professor Jo Jakobsen ved NTNU i Trondheim.

Han sier at i en situasjon der mange kanadiere er drept, og Canada mener Iran er ansvarlig, så spiller det en stor rolle hvordan Iran opptrer.

– Hvis Iran nå framstår som et land som prøver å unndra seg ekstern gransking, så vil det virke negativt på det bildet Iran prøver å gi av seg selv.

Jakobsen forklarer at en gransking kan ta ett eller to år.

– Samtidig vil vestlige land til syvende og sist alltid støtte USA. Uansett hvor misfornøyd europeerne er med amerikanerne, vil de velge forholdet til USA. Europa er helt avhengig av USA sikkerhetsmessig og militært.

Han viser til at Irans angrep mot USA ble fordømt av tyskere, briter og Nato-sjefen, mens USAs likvidering av Soleimani ikke ble fordømt.

– Flystyrten vil gi en del land økte muligheter til å gjøre det de uansett antakelig kommer til å gjøre, nemlig å støtte USA i denne konflikten.

Diplomatisk balansegang

– Hva betyr det at Iran spiller med så åpne kort?

– I denne situasjonen ville det være suspekt dersom Iran aleine skulle ta seg av etterforskningen. Standarden er at landet der ulykken har skjedd, har hovedansvaret og rett til å etterforske, men de mangler ofte teknisk kompetanse, sier Jakobsen.

– USA er gode på dette og er derfor ofte med. Og siden det er et Boeing-fly, skal USA inviteres. Det er også vanlig å involvere land som har interesse i saka. Flyet var ukrainsk og kanadiere og svensker blant ofrene. Det ville vært unaturlig å ikke ta dem med.

Jakobsen tror at flystyrten skyldes et rakettangrep utført av det iranske luftforsvaret ved et uhell, «gitt situasjonen Iran befant seg i».

– Dette var tidlig på morgenen, få timer etter at Iran angrep basene i Irak, og USA hadde truet med å angripe Iran hvis amerikanske styrker ble angrepet. Iran er i en alarmberedskap de trolig ikke har vært i på fryktelig lang tid. Alt som er i lufta, er et potensielt angrep inntil man får verifisert at det ikke er det. Sivil flytrafikk har ingenting i det området å gjøre.

Jakobsen mener at når et passasjerfly går ned så kort tid etter et angrep, må man mistenke at flyet ble truffet av en rakett sendt for å skyte ned noe Iran trodde var et angrep, eller noe noen feiltolket.

– Det er det amerikanerne og de vestlige landene tror. Endelig svar får vi kanskje ikke på en god stund.

Han mener at hvis det skulle være snakk om en feilavfyrt rakett, vil iranerne ha liten lyst til å sende fra seg flyets svarte bokser.

– Jeg tror nok Iran kan klare å legitimere at de selv vil analysere dem. Så har vi gransking av flyvraket, der man vil ønske å lete etter rester av den angivelige raketten. Granskingen kan ta lang tid, så Iran kan gjøre mye i mellomtida for å utsette saken. De inviterte granskerne skal reise dit, og Iran har akkurat nå tida på sin side hvis de ønsker til å fjerne spor.

utenriks@klassekampen.no