Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191203/ARTICLE/191209995

• Strid om klimakvoter før toppmøte • Miljøbevegelsen mener Norge er tvetydige

Frykter triksing

Av Benedicte Sørum

Publiseringsdato: Tirsdag 3. desember 2019

Seksjon: Utenriks

NYTT VERTSLAND: Etter at protestrammede Chile måtte si fra seg rollen som vertsland for årets klimatoppmøte, åpnet Spanias statsminister Pedro Sanchez dørene. Her med blant annet konferansens leder Carolina Schmidt og FNs generalsekretær António Guterres. FOTO: MANU FERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX.

ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.

KLIMA

USA er på vei ut av Parisavtalen, klimaskeptikeren Jair Bolsonaro styrer et av verdens største land mens regnskogen brenner, og ungdommen klimastreiker.

Presset var derfor stort på landene som i går innledet historiens 25. klimatoppmøte, som i år finner sted i den spanske hovedstaden Madrid.

I fjor kunngjorde dessuten FNs klimapanel at dersom ikke landene øker sine ambisjonsmål for reduserte utslipp, vil det i praksis være umulig å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 °C, sammenliknet med førindustriell tid.

Det er knyttet stor spenning til hvorvidt de industrialiserte landene vil gi signaler om økte ambisjonsmål. Men etter fjorårets møte i Katowice i Polen er det også avgjørende at landene gjør framskritt på spesielt to punkter, mener leder for Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.

– De må få på plass et regelverk for kvotekjøp og styrke klimabistanden til fattige land, sier hun.

FAKTA

Klimatoppmøtet:

• Spania overtok i november rollen som vertsland etter at Chile måtte trekke seg som følge av opptøyer i landet.

• Det er knyttet stor spenning til hvorvidt de industrialiserte landene vil gi signaler om økte ambisjonsmål.

• Mange av landene håper også på å bli enige om et regelverk for kvotesalg og bokføring av utslippskutt. Landene kom ikke til enighet om dette under møtet i Polen i fjor.

Frykter kvotejuks

Forhandlingsdeltakerne ved fjorårets møte i Katowice ble kritisert av miljøbevegelsen, deriblant Naturvernforbundet, for å levere et uferdig resultat. Landene ble ikke enige om noe sentralisert regelverk for kvotekjøp og for hvordan utslippskutt skal bokføres.

Klimakvoter skal gjøre det lønnsomt å kutte i klimagassutslipp, og i dag skjer gjerne kuttene der det er billigst. Slik kan fattige land tjene penger på reduserte utslipp, mens rike land kjøper seg fri fra kutt.

Stridsspørsmålet går på hvem som har rett til å bokføre kuttene; de rike landene som har finansiert kuttene eller de fattige landene som har gjennomført dem. Uten et samlet regelverk øker risikoen for at en dobbelttelling vil skje.

I fjor satte Brasil seg på bakbeina og hindret enighet om spørsmålet. Lundberg frykter at det kan skje igjen.

– Vi vet at Brasil, med den nye presidenten Jair Bolsonaro, ønsker en dobbelttelling. Det vil ødelegge hele kvotesystemet, sier hun.

Norges tvetydighet

Norge har lenge vært en forkjemper for bruk av klimakvoter. Ifølge statsminister Erna Solberg er det vanskelig å se hvordan målet om et klimanøytralt Norge skal kunne nås «hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i», melder NTB.

– Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sa Solberg søndag.

Statsministeren har også gjort det klart at det er avgjørende at flere land øker sine ambisjoner for utslipp.

Samtidig varsler Norges forhandlingsleder i Madrid Henrik Hallgrim Eriksen at det kan bli vanskelig å bli enig om et regelverk, ifølge Forskning.no. Miljøbevegelsen frykter nå at Norge vil gi etter for press og gi støtte til et uthulet regelverk.

– Det åpner bakdøra for at man ikke skal gjøre nok utslippskutt i Norge. Det er på tide å se at man trenger en reell omstilling her hjemme og ikke bare lene seg på kvoter, sier Lundberg.

Hun mener bildet av Norge når det kommer til klimaspørsmålet er i ferd med å endre seg internasjonalt.

– Det har vært et veldig glorifisert bilde av norsk klimapolitikk, men vi har en klimapolitikk som ikke har kuttet utslipp siden 1990, og som fortsatt planlegger å ta opp mer olje og gass, sier hun.

Krever økt klimabistand

De industrialiserte landene har også blitt kritisert for å opprettholde et system der det ikke er klare regler for hva som teller som klimabistand.

Naturvernforbundet advarer om «kreativ markedsføring» der markedslån og annen uspesifisert økonomisk støtte regnes som klimafinansiering.

I forhandlingene krever fattige land økt finansiering fra industrialiserte land, som ikke bare skjer i form av klimakvoter. Det gjelder også finansiering av klimatilpasning og «tap og skade» for land som allerede er kraftig rammet av klimaendringer.

– De fattige landene bør få en slags erstatning for klimaendringene. Her har det vært mye motstand fra de rike landene, sier Lundberg.

Selv om klimakvoter står sentralt på dagsordenen for møtet i Madrid, er det ikke kvotehandelen som i seg selv fører til reduserte utslipp, men landenes faktiske mål. Vi må imidlertid vente til 2020 med å få det endelige svaret på hvordan landene vil arbeide for å redusere utslippene sine. Da skal de nasjonale planene (NDC) innleveres til FN.

benedictes@klassekampen.no