Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191202/ARTICLE/191209999

Mens Trygderetten forsto at EØS trumfer folketrygdlov, strammet Stortinget inn:

Skrittet over EØS-reglene

Av Aina Ebube I. Helgheim

Publiseringsdato: Mandag 2. desember 2019

Seksjon: Politikk

VEDTAK: I juni 2017 vedtok Stortinget en fire ukers grense per år for å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet. Her forklarer Hauglie seg om Nav-skandalen 5. november i år. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB SCANPIX

PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.

Velferd

Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sørget i juni 2017 for flertall i en sak om å stramme inn muligheten for å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet.

Før dette var det opp til Nav-kontorene å bestemme om folk kunne ta med ytelsen ut av landet. Nå ble det en maksgrense på fire uker per år, og alle måtte spørre på forhånd.

Dermed ga Stortinget «godkjentstempel» til deler av det som nå har blitt ­hetende Nav-skandalen og som har ført til at tusenvis av mennesker er feilaktig ­straffet.

I mai i år ble en mann dømt til tretti dagers fengsel for blant annet å ha vært i utlandet mens han fikk arbeidsavklaringspenger.

Bergen tingrett la nettopp denne innstrammingen til grunn.

Dette viser at forvaltningens praksis har vært politisk styrt, ifølge Mads Andenæs, professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Det viser jo bare hvor politisk styrt dette har vært. Det er ikke snakk om myndigheter som har opptrådt fritt, sier han.

FAKTA

Nav-skandalen:

• I juni 2017 kom den første kjennelsen hvor Trygderetten fant at folk som mottar pleiepenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger kan reise fritt i EØS, så lenge de ikke bryter plikter overfor Nav.

• Samme måned, 9. juni 2017, vedtok Stortinget en innstramming av lovverket for opphold i utlandet mens man får arbeidsavklaringspenger.

• Nå ble det kun lov å oppholde seg fire uker i utlandet og man måtte søke på forhånd.

• Innstrammingen var for øvrig en liten del av et større forslag. Da det skulle stemmes over forslaget i sin helhet, endret voteringslandskapet seg: Arbeiderpartiet stemte mot og Venstre for.

Uenige med seg selv

Andenæs mener politikerne burde vært mer forsiktige på et felt hvor det hersket tvil om hva som var lov. Istedenfor gjorde de vedtak som både Nav og påtalemyndigheten følte seg bundet av, mener han.

– Samtidig har Trygderetten funnet ut noe annet som gir et helt forskjellig resultat. Det er et eneste rot og surr, men selv om det ser ut som et surr, er det ønsket og har gitt de resultater som var tilsiktet, sier han.

– De har sett bort fra kunnskapen de har om EØS-forordningen. Forordningen og dens konsekvenser har ikke vært vanskelig å finne fram til, men den kunnskapen er gjemt bort slik at den kan ses bort fra, sier Andenæs.

Forvaltningen følger tinget

Kunnskapen må noen ha hatt, for sju dager etter innstrammingen i Stortinget kom Solberg-regjeringen med en stortingsmelding for å redusere eksport av ytelser. I innledningen står det at det egentlig er lov å ta med flere av dem ut av landet:

«Gjennom EØS-avtalen har mottakerne rett til å eksportere de aller fleste ytelsene, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til land innen EØS».

Seinere i juni samme år begynte Trygderetten for første gang å legge til grunn at disse reglene trumfer norsk folketrygdlov. Det fortsatte de med i nesten alle saker fram til i dag.

Likevel var det Stortingets innstrammings-vedtak Nav og tingrettene fulgte i mange måneder framover.

Det er ikke rart at forvaltningen og tingrettene tar utgangspunkt i det Stortinget vedtar, ifølge Hans Petter Graver, jurist og ekspert på forvaltningsrett.

– Vanligvis vil det være sånn at det Stortinget vedtar om tolkningen av en lov, er det forvaltningen skal følge, sier han.

Hva Trygderetten velger å gjøre er viktig, men ikke avgjørende i seg selv, ifølge Graver, særlig ikke etter at Stortinget har behandlet loven. Det er derimot EØS-reglene som kompliserer det hele.

– Stortinget kan ikke diktere hvordan EØS-reglene skal være. Etter norsk lov kan Stortinget si at en lov skal gjelde uavhengig av hva som følger av EØS-avtalen, men da må de si det uttrykkelig, og det har de ikke gjort her, sier Graver.

– Dette vil i så fall være et brudd på EØS-avtalen, men siden EØS-avtalen ikke er overnasjonal, er det rettslig sett mulig.

Fordi det hele tida dukker opp ny informasjon i den såkalte Nav-skandalen, synes Graver det er vanskelig å ha sterke meninger om hva som burde og ikke burde vært gjort, før alt er på bordet.

To parallelle lovspor

Ingunn Ikdahl, professor ved Institutt for offentlig rett, mener det er gjennomgående strukturelle problemer i Norges tilnærming til EØS-rett på trygdefeltet.

– Istedenfor å gå gjennom de norske lovene paragraf for paragraf og se hva som må endres, har man lagt EØS-forordningen som et eget spor ved siden av, sier hun.

Da Stortinget vedtok innstrammingen, skrev de bare om «utlandet», EØS ble ikke nevnt med ett ord.

– Man endrer det norske regelverket uten å kommentere EØS overhodet, det er vanskelig å forstå når man samtidig er så opptatt av trygdeeksport på politisk nivå, sier Ikdahl.

ainah@klassekampen.no