Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191130/ARTICLE/191139996

Labour-ledelsen sier de har ryddet opp, men anklagene om jødehat tar ikke slutt.

Blir ikke kvitt anklagene

Av Magnus Lysberg og Benedicte Sørum

Publiseringsdato: Lørdag 30. november 2019

Seksjon: Utenriks

PROTEST: Organisasjonen Campaign Against Antisemitism protesterer mot det de hevder er antisemittisme i Labour ved Parliament Square i London 19. juli 2018.FOTO: VICKIE FLORES, GETTY IMAGES

STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.

Stor- Britannia

Det kunne knapt vært verre.

Kort tid før parlamentsvalget, dagen før partileder Jeremy Corbyn skulle grilles i et partilederintervju hos BBC, skrev den britiske sjef­rabbineren Ephraim Mirvis en kronikk i avisa The Times.

«Hva vil skje med jøder og jødedom i Storbritannia hvis Labour danner regjering», spurte Mirvis, og svarte selv:

«Angsten er rettferdiggjort».

Kronikken ble trykket mandag, og ble starten på en svært brutal uke for Labour. Partiet har levd med anklager om antisemittisme helt siden Jeremy Corbyn ble valgt som partileder. Corbyn har selv svart på anklagene flere ganger. Tirsdag kveld fikk han likevel problemer, i et revolverintervju hos BBC.

Der ble han flere ganger spurt av programlederen om ikke han ville be britiske jøder om unnskyldning. Corbyn svarte i stedet at han ville bekjempe alle former for rasisme. Han mente også at rabbineren ikke hadde hold for sine påstander om at Labour ikke hadde tatt et oppgjør med antisemittisme i partiet.

Onsdag ble intervjuet omtalt som et nederlag for partilederen på forsidene av nesten alle de store britiske avisene.

FAKTA

Anklager om antisemittisme i Labour:

• Jeremy Corbyn tok over som leder av det britiske partiet Labour i 2015.

• Siden har Corbyn som er en årelang Israel-kritiker og partiledelsen blitt anklaget for å la partiet bli infisert av antisemittisme.

• En gransking i 2016 konkluderte at dette ikke var tilfelle, men også at «ignorante holdninger» eksisterte i partiet.

• Mellom april 2018 og januar 2019 mottok Labour-ledelsen 673 anklager om antisemittisme blant partiets over 500.000 medlemmer.

• Denne uka gikk den britiske sjefrabbineren Ephraim Mirvis ut i en kronikk og advarte mot Labour i regjering.

Ikke lenger jødenes parti

Det britiske arbeiderpartiet var jødenes parti. Jødiske fagforeninger, jødiske intellektuelle og jødiske politikere bidro til å bygge opp Labour til å bli ett av de to store politiske partiene i landet.

Det er ikke lenger tilfelle.

I en spørreundersøkelse blant britiske jøder, utført for London-avisa Jewish Chronicle, sier bare 7 prosent at de vil stemme på Labour i parlamentsvalget 12. desember i år.

Årsaken heter Jeremy Corbyn. 42 prosent sier at de vil stemme på Labour dersom partiet velger en ny leder.

Et overveldende flertall av britiske jøder – hele 80 prosent – mener at lederen av det britiske arbeiderpartiet er antisemitt.

Hvordan skjedde det? Svaret avhenger av hvem du spør. Mens Corbyns kritikere mener han har «normalisert jødehat i partiet», sier mange av tilhengerne hans at anklagene om antisemittisme er en svertekampanje mot partilederen.

Hamas og Hizbollah

Anklagene om antisemittisme fikk oppmerksomhet allerede før Jeremy Corbyn ble valgt som partileder. I august 2015 publiserte den London-baserte jødiske avisa The Jewish Chronicle en lederartikkel der avisa ba Corbyn om å svare på sju spørsmål.

Spørsmålene handlet om Corbyns politiske allierte, grupper i Midtøsten som ligger i krig med Israel. Corbyn har engasjert seg i palestinernes kamp for en selvstendig stat i over 30 år, og har hatt kontakt med en lang rekke propalestinske organisasjoner, noen av dem ytterliggående.

Han har fått spesielt mye kritikk for kontakten med gruppene Hamas og Hizbollah. I et møte i det britiske parlamentet i 2009 omtalte han de to væpnede gruppene som «venner».

Corbyn har beklaget ordbruken flere ganger, men det hjelper ikke. Mistanken om antisemittiske holdninger henger ved.

James Bloodworth er en av dem som mener anklagene er berettigede. Han er en britisk journalist med lang fartstid på britisk venstreside. Bloodworth var blant de første som offentlig problematiserte Jeremy Corbyns holdninger til jøder, da Corbyn drev kampanje for å bli partileder.

– Jeg mener Corbyn er en antisemitt. Han bryr seg langt mer om Israels overgrep mot palestinerne enn noen andre menneskerettighetsbrudd noe annet sted i verden. Corbyn kommer fra en del av Labour-partiet der Israel har blitt en form for besettelse, sier Bloodworth.

Han presiserer likevel at han mener Israels okkupasjon av palestinske områder er «en skam».

«30 sølvpenger»

Anklagene mot Jeremy Corbyn som person er den ene sida av beskyldningene om antisemittisme i Labour. Den andre sida er påstander om at jødehatet har vokst i organisasjonen de siste årene. Kritikerne peker på stadig flere rapporterte tilfeller av antisemittiske uttalelser fra medlemmer og lokalpolitikere.

Et typisk eksempel er Labour-politikeren George McManus, en partiaktivist som stilte som kandidat til parlamentsvalget i 2005, i den nordengelske valgkretsen Beverley and Holderness, men tapte valget.

I 2018 skrev McManus på Facebook at partiets nestleder Tom Watson hadde mottatt penger fra jødiske donorer. «Watson fikk tilsynelatende 50.000 pund fra jødiske donorer. Judas fikk i det minste kun 30 sølvpenger», skrev McManus. Han ble suspendert fra partiet, men beklaget uttalelsen og ble tatt inn i varmen igjen.

En del av anklagene om jødehat i Labour handler om uttalelser som dette. En annen er hets og trusler mot jødiske politikere i partiet. En av de kjente jødiske parlamentarikerne som har forlatt Labour, Luciana Berger, oppga at hun hadde blitt utsatt for mobbing i partiet da hun meldte seg ut i vår.

– Normaliserer jødehat

James Bloodworth mener at jødehatet har vokst i Labour etter at Jeremy Corbyn tok over som partileder, og at det henger sammen med Corbyn selv.

– Jeremy Corbyn har delt plattform med folk som sprer jødehat, sier Bloodworth og viser til en episode under en demonstrasjon mot Gaza-krigen i 2008.

Corbyn deltok på en demonstrasjon mot krigen, og delte scene med propalestinsk aktivist som sa at «sionismen (...) har hatt en ødeleggende virkning på det jødiske samfunnet i seg selv. Vi ser at den har gjort dem umoralske», sa aktivisten, til bifall fra Corbyn.

– Dette normaliserer jødehatet for folk lenger ned i partiet. Det er på samme måte som på ytre høyre. Når ytterliggående høyreorienterte politikere nekter å ta avstand fra rasisme, så gjør det at tilhengerne deres radikaliseres, sier Bloodworth.

Han mener at den typiske antisemittismen i Labour er «av det klassiske slaget».

– Jeg har sett mye av det. Det er venstresideaktivister som sier at Israel kontrollerer mediene i Storbritannia. Det er en helt typisk antisemittisk påstand, der jødenes rolle blir kraftig overdrevet, og der folk ser Israels hånd bak all ondskap i verden, sier han.

– Helt vanvittig

Så langt kritikernes historie. Men mens Corbyns kritikere mener antisemittismen er langt mer utbredt enn det Labour-ledelsen vil ha det til, finnes det jødiske Corbyn-tilhengere som hevder at hele debatten om antisemittisme er en nøye kalkulert plan om å stanse den venstreradikale dreiningen i Labour.

Blant dem er Miriam David, representant for organisasjonen Jewish Voice for Labour. Siden Corbyn ble valgt som leder, har bevegelsen jobbet for å motbevise anklagene mot Corbyn.

Søndag i forrige uke publiserte Miriam David og tretten andre et leserbrev i den britiske avisa The Guardian, med tittelen «En stemme til Labour er ikke en stemme til antisemittismen».

– Ideen om at antisemittisme er et stort problem i Labour, er konstruert av landets høyrevridde medier, sier David, et mangeårig Labour-medlem som også er professor emerita i feministisk utdanning.

Hun viser til boka «Bad news for Labour. Antisemitism, the party and public belief». Forfatterne har gjennomgått nyhetssaker i åtte britiske medier mellom juni 2015 og mars 2019, og finner at 5000 artikler eller nyheter som nevner «antisemittisme» sammen med «Labour» eller «Corbyn». Den massive mediedekningen står i sterk kontrast med antall innrapporterte saker, skriver forfatterne.

I mars i år gjorde to av forfatterne, Greg Philo og Mark Berry, en pilotstudie der de spurte et lite antall personer om hvor stor prosentandel av Labours medlemmer som de trodde var anklaget for antisemittisme. Utvalget svarte mellom 25–40 prosent.

– Mange frykter virkelig nå at en monstrøs og farlig bevegelse ledet av Corbyn vil komme til makta og ta fra jøder deres rettigheter, noe som er helt vanvittig, sier Naomi Wimborne-Idrissi, medie­representant for Jewish Voice for Labour.

«Giftig atmosfære»

Labour har selv forsøkt å kartlegge hvor mye jødehat som finnes i partiet.

I 2016 ble Labour-politikerne Naz Shah og Ken Livingstone beskyldt for å ha uttrykt seg antisemittisk. De ble begge suspendert fra partiet. Like etter satte Corbyn i gang en gransking, ledet av Labour-politiker og advokat Shami Chakrabarti.

Hun konkluderte med Labour verken var «overrent av antisemittisme, islamofobi eller andre former for rasisme», men at det tidvis var en «giftig atmosfære» i partiet. Samme år kom den tverrpolitiske komiteen Home Affairs Committee i det britiske parlamentet fram til at det ikke var noe «pålitelig eller empirisk som kan støtte antakelsen om at det er en høyere andel antisemittiske holdninger i Labour enn i andre politiske partier».

Konklusjonene i rapportene har imidlertid ikke stilnet kritikken av partiet. Heller det motsatte.

Britisk presse, politiske motstandere og politikere i Labour har gått til angrep på partiledelsen. Kritikerne mente fortsatt at ledelsen ignorerte problemet, og enkelte snakker om en form for «institusjonell antisemittisme».

453 saker om jødehat

Chakrabarti-rapporten anbefalte Labour å sette i gang kursing og opplæring om problematikken, men i 2018 sa Shami Chakrabarti at hun var «utrolig skuffet» over manglende framgang.

Sjefrabbiner Ephraim Mirvis skrev i sin kronikk på mandag at Labours innsats for å takle antisemittisme i partiet er en «løgnaktig fiksjon».

Påstanden blir blankt avvist av Labours generalsekretær Jennie Formby. I et innlegg i Jewish News viser hun til at Labour, som første parti i Storbritannia, i 2017 laget en regel som forbyr antisemittisme. Hun forsikrer om at partiet har registrert «hver eneste klage på antisemittisme» siden hun ble generalsekretær i 2018. I mars 2019 begynte partiet å utvikle et kursopplegg, og siden 2016 er hundrevis av partimedlemmer suspendert.

I februar 2019 offentliggjorde Formby en oversikt over arbeidet. Partiet hadde mottatt 673 klager om antisemittisme i partiet i perioden april 2018 til januar 2019.

453 ble vurdert som reelle saker som måtte etterforskes videre. Sakene gjelder omtrent 0,08 prosent av medlemmene i partiet. Det tilsvarer litt mindre enn ett av tusen medlemmer anklaget for jødehat i en periode på ni måneder.

Strid om Israel

Mye av striden handler også om hvordan antisemittisme defineres.

Partiledelsen har blitt beskyldt for å ha en for utydelig og unnvikende definisjon av ordet, og etter press fra blant annet Den jødiske arbeiderbevegelsen vedtok partiet i 2018 definisjonen til International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA).

I tillegg til den generelle definisjonen av antisemittisme, har IHRA inkludert elleve eksempler på kommentarer eller handlinger som kan beskrives som antisemittisk. Det inkluderer blant annet et punkt som sier at det «å nekte det jødiske folket deres rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at eksistensen av staten Israel er en rasistisk bestrebelse».

David og Wimborne-Idrissi mener at både Labour og den britiske offentligheten har omfavnet en forståelse av antisemittisme som blander jødehat med Palestina-solidaritet og Israel-kritikk.

– Mange av anklagene mot Labour dreier seg ikke om virkelig antisemittisme, sier Miriam David.

Davids far kom til Storbritannia som flyktning fra Nazi-Tyskland. Som mangeårig Labour-medlem opplever hun diskusjonen i partiet som «ufattelig smertefull» og mener kritikken av Labour vil slå tilbake på britiske jøder.

– Det vi, det jødiske samfunnet, gjør ved å kritisere Labour, er å hjelpe Boris Johnson til makta. Antisemittismen er i vekst i landet, og med Johnson vil rasismen bre seg. Da vil folk gå til angrep på jødene når vi klager på ekte antisemittisme, sier hun.

utenriks@klassekampen.no