Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191127/ARTICLE/191129973

• Nyvalg i Bolivia forventet i starten av 2020 • Aktivist advarer om partisk valgdomstol

Frykter et skittent nyvalg

Av Benedicte Sørum

Publiseringsdato: Onsdag 27. november 2019

Seksjon: Utenriks

NY LOV: Interimpresident Jeanine Áñez (foran til venstre) signerte søndag en ny valglov som fjerner ekspresident Evo Morales fra den politiske scenen. Senatsleder Eva Copa sitter ved Áñez’ side. FOTO: JUAN KARITA, AP/NTB SCANPIX

UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.

BOLIVIA

I over to uker har sosiale bevegelser alliert med den avsatte presidenten Evo Morales protestert mot den høyrekonservative interimspresidenten Jeanine Añez. De mener hun og militæret kuppet makta i landet og at Morales fortsatt er deres rettmessige president.

Denne helga godkjente imidlertid Morales’ allierte i parlamentet en lov som åpner for nyvalg innen 120 dager og som annullerer valgresultatet fra 20. oktober. Loven hindrer også Morales og eksvisepresident Alvaro Garcia i å stille som kandidater. Samtidig blir Áñez sittende som landets leder fram til nyvalget.

Nå frykter mange tilhengere av Evo Morales’ parti Movimiento al Socialismo (Mas) følgene av et valg der Áñez og hennes allierte på ytre høyre fløy vil ha stor innflytelse over prosessen.

– De sosiale bevegelsene har akseptert den nye valgavtalen, men ikke helhjertet. Vi fortsetter å bli politisk forfulgt av kuppmakerne, sier aktivisten Sandra Cossios fra urfolkskvinnebevegelsen Bartolina Sisa på telefon fra regionen Santa Cruz.

FAKTA

Nyvalg i Bolivia:

• I helga vedtok Bolivias politiske partier en ny lov som åpner for nyvalg innen 120 dager.

• Loven annullerer valgresultatet fra 20. oktober, der valgdomstolen utropte Evo Morales til vinner. Den hindrer også Morales i å stille som kandidat.

• Morales ble beskyldt for valgfusk, og militæret tvang ham til å gå av 10. november.

• Landet har siden valget vært i en dyp politisk og sosial krise. Totalt 31 er drept, 24 av dem etter at Morales ble avsatt.

• Medlemmer av Morales’ parti har de siste ukene blitt forfulgt av politiske motstandere.

Politisk forfølgelse

I enkelte bolivianske medier spekuleres det nå i om parlamentarikere fra det urfolksdominerte Mas-partiet har følt seg presset til å akseptere den nye valgloven. Áñez truet med å skrive under et dekret for å gjennomføre nyvalget dersom loven ikke ble akseptert av parlamentet.

Etter at Morales ble avsatt 10. november, har Mas-tilhengere landet over blitt forfulgt av tilhengere av interimsregjeringen til Áñez. Áñez undertegnet 15. november et dekret som ga militæret frihet til å operere uten straffeforfølgelse, noe som har ført til minst to blodige angrep på Mas-tilhengere, i Morales-bastionene Cochabamba og El Alto. Totalt er 24 drept etter at Morales ble tvunget til å gå av.

Arrestasjoner

Samtidig har Áñez-regjeringen annonsert at den vil straffeforfølge journalister og «opprørske politikere». Uttalelsene har blitt fulgt opp selv etter at nyvalget ble annonsert.

Torsdag ble Mas’ visepresident Gerardo García pågrepet, beskyldt for å besitte statsdokumenter uten å være offentlig tjenestemann. Mandag opprettet påtalemyndigheten arrestordre mot eksminister Juan Ramón Quintana.

I tillegg rapporteres det om at et stort antall lokale Mas-politikere rundt om i landet er arrestert.

Evo Morales er på sin side under etterforskning for «terrorisme» og «oppvigleri». I en angivelig telefonsamtale med Mas-politikeren Faustino Yucra Yarhui skal han ha oppfordret til å sperre veier og ikke la mat passere.

På Twitter tordner Morales mot påtalemyndigheten som han mener oppretter sak mot ham basert på «manipulerte opptak» mens den unnlater å etterforske «30 brødre drept av kuler» de siste ukene.

Áñez nektet i helga å gi Morales amnesti etter at det ble forespurt av Mas-senatorer.

Frykter politisering

Men det er ikke bare den politiske forfølgelsen som gjør Cossios og andre sosiale aktivister bekymret for det kommende valget, forteller hun.

De er også redde for at den nye valgdomstolen skal bli politisert.

Valgloven som ble vedtatt i helga slår fast at det skal opprettes en ny øverste valgdomstol (Tribunal Supremo Electoral). Endringen skjer etter at valgdomstolen under Morales erklærte han til vinner av årets valg, og høyresida beskyldte den for å være styrt av Morales.

Umiddelbart etter at Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) konkluderte med at det hadde forekommet uregelmessigheter i valgopptellingen, startet påtalemyndighetens straffeforfølgelse av valgdomstolens medlemmer.

Men den nye regjeringen har selv «lagt hånda på valgdomstolen», mener Cossios.

– Vi frykter et skittent valg, sier hun.

Fram til nå har prosedyren vært at seks av valgdomstolens sju øverste medlemmer blir valgt av parlamentet, mens én er valgt av presidenten. Ifølge den nye valgloven skal politikerne bli enige om en ny prosedyre for valg av domstolen. Den er enda ikke kjent, men mandag pekte Áñez ut sin kandidat. Valget falt på den erfarne valgdommeren Salvador Romero. Cossios beskylder ham for å være alliert med den politiske høyresida.

– Áñez snakker hele tida om hvor viktig det er å ikke politisere, men det må vi ikke bli lurt av, sier hun.

Uansett hvordan prosedyren blir, skal nasjonalforsamlingen ha stablet på plass en ny valgdomstol innen 20 dager. Deretter har organet 48 timer på å finne en ny dato for valget.

Setter protester på pause

Da samtalene mellom regjeringen og Mas-politikere startet forrige uke, var det tegn til at protestene rundt om i landet begynte å avta. Sosiale bevegelser har gjennom de siste ukene opprettet veiblokader som har sperret trafikken mellom de fleste byer.

Nå har imidlertid over halvparten av veiblokadene blitt opphevet.

Cossios arbeider som sosial kommunikator og har kontakt med aktivister over hele landet. Hun forteller at selv om protestene har avtatt, er det bare midlertidig.

I Cochabamba har de sosiale bevegelsene presentert en 20-punktsliste, som blant annet inkluderer krav om frigjøre politiske fanger og å avslutte militariseringen av gatene.

Cossios understreker at sivilsamfunnet vil mobilisere på nytt dersom ikke myndighetene innfrir kravene.

Vil stille med unge ledere

Den ferske senatspresidenten Eva Copa fra Mas har fått jobben med å samle rekkene i partiet. Hun forsikrer om at valgloven er et viktig skritt for «å pasifisere landet». I et intervju med tv-kanalen Unitel avviser hun at hun har kontakt med Morales, og hun snakker ikke om Morales’ videre rolle i partiet.

Hun mener det finnes ulike meninger om valgloven innad i partiet, men at det er i alle Mas-politikernes interesse å sikre raske nyvalg.

Mas-ledelsen har annonsert at de nå vil stille med unge kandidater og at de ikke vil «resirkulere ledere», noe som tolkes som et svar på kritikken partiet har mottatt for å bevege seg i en autoritær retning.

benedictes@klassekampen.no