Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191127/ARTICLE/191129972

Hun fikk penger, andre fikk straff

Av Bjørn S. Kristiansen (tekst), Stavanger, Lars Unar Larsen Vegstein, Oslo, og Marie von Krogh (foto), Stavanger

Publiseringsdato: Onsdag 27. november 2019

Seksjon: Innenriks

NAV ERKJENTE FEIL: Den 56 år gamle kvinnen ble rammet av feiltolkningen av reglene for trygd på utenlandsreise, men Nav snudde og betalte tilbake pengene i januar i år. Hele saken burde ha stoppet der, mener hun.

FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.

Nav-sAKEN

I Stavanger møter Klassekampen den 56 år gamle kvinnen. Historien hun forteller, er til forveksling lik dem vi har hørt i ukene etter at Nav-skandalen eksploderte: Hun oppholdt seg i Spania mens hun mottok arbeidsavklaringspenger (AAP), lot være å søke om godkjenning og mistet derfor 200.000 kroner i trygdeutbetalinger.

På ett punkt skiller fortellingen hennes seg likevel ut: I februar i år fikk hun inn pengene tilbake på kontoen sin fra Nav.

Det skjedde etter at Trygderetten hadde slått fast at Navs tolkning av regelverket var feil, og at kvinnen var i sin fulle rett til å være i Spania mens hun fikk AAP.

Den til nå ukjente historien understreker svikten i Nav og Arbeids- og sosialdepartementets håndtering av saken: Selv om Nav innrømmet feilen og betalte tilbake pengene til Stavanger-kvinnen, fortsatte Nav å politianmelde brukere som hadde tatt med seg AAP, sykepenger eller pleiepenger til utlandet. Den siste anmeldelsen ble levert 23. april i år, to måneder etter at kvinnen hadde fått tilbake pengene sine.

Først i august ble det slått alarm.

• Allerede i fjor ble Arbeids- og sosialdepartementet gjort oppmerksom på 56-åringens sak. Det var i forbindelse med at Nav vurderte å ta ut søksmål etter Trygderettens kjennelse i saken.

FAKTA

Nav-skandalen:

• Siden 2012 har Nav tolket en EU-regel som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, feil.

• Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.

• Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har fastholdt at hun først ble kjent med saken i desember i fjor – og at den da gjaldt mindre alvorlige saker. Først i august skal departementet ha blitt klar over at saken var langt mer alvorlig, og at mange kunne ha blitt feilaktig dømt og straffet.

Seks anmeldelser i 2019

Med bakgrunn i den store belastningen saken hennes har vært i en årrekke, samt helsetilstand og andre forhold, har Klassekampen tillatt at kvinnen forteller om saken anonymt. Noe av det første hun sier, er:

– Det ligger en ondskap i dette, det gjør det.

Minst 2400 personer har fått urettmessige krav om tilbakebetaling av trygdepenger fra Nav. Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, og minst 36 av dem til fengselsstraffer. I 2019 anmeldte Nav kontroll seks slike saker. Den siste saken gikk for retten så seint som 16. september i år.

Men allerede i januar la altså Nav til grunn at de brukte loven feil, da de bestemte seg for å betale tilbake pengene de feilaktig hadde krevd inn fra 56-åringen i Stavanger.

«Grovt uaktsomt»

Da arbeidsminister Anniken Hauglie (H) redegjorde for Nav-skandalen i Stortinget i starten av september, argumenterte hun for at det var først nå seint i høst at Nav og departementet endelig konkluderte med at Nav hadde lagt feil lovtolkning til grunn.

Konklusjonen kom etter tre møter på én uke i oktober mellom departementet og Nav – det siste mellom statsråd Hauglie og Nav-sjef Sigrun Vågeng. «Basert på en ny juridisk gjennomgang datert 27. oktober 2019 konkluderte Arbeids- og velferdsdirektoratet med at tidligere rettsanvendelse ved opphold i et EØS-land ikke har vært riktig – uavhengig av lengda på oppholdet», sa Hauglie i Stortinget.

Det var ni måneder etter at Nav hadde kommet til den samme konklusjonen i saken til den 56 år gamle kvinnen Klassekampen møter.

Hun beskriver en nesten tre år lang kamp: I slutten av april 2016 slo Nav fast at hun fire ganger i perioden 2010 til 2013 har opptrådt «grovt uaktsomt» ved å reise til utlandet uten å søke om forhåndsgodkjennelse. Det hjalp ikke at hun var hjertesyk, at hun hadde fastlegens velsignelse til å reise, eller at hun ikke hadde brutt aktivitetsplikta.

Kort tid etter begynte Nav å trekke 4500 kroner i måneden fra kvinnen, som siden 2016 var blitt innvilget uføretrygd.

– Saken burde vært over

Kvinnen har jobbet i oljenæringen siden 1986, men en stadig forverret helsesituasjon gjorde at hun i 1999 måtte gi seg. I hele sykdomsperioden hadde hun stor tillit til det som etter hvert ble hetende Nav. Det var derfor et hardt slag da Nav i 2016 mente at hun hadde tatt imot penger hun ikke hadde krav på.

– Nav fratok meg retten til å være syk. For jeg har vært syk i hele denne perioden. Det som ligger under, er en beskyldning om at jeg har vært på hurratur til Spania. Men jeg har jo ikke det. Jeg har gjort så godt jeg kunne, og har forholdt meg til legen min som sa: «Bare reis».

Hun kan ikke forstå at Nav og departementet først i slutten av oktober kunne slå endelig fast de har operert på feil side av loven.

– I januar var min sak over. Da betalte de tilbake pengene. Hele Nav-saken burde vært over da, sier hun.

Slik svarer Nav

Klassekampen har henvendt seg til Nav med spørsmål om saken. Svaret kommer skriftlig fra en seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen.

«På generelt grunnlag kan vi si at alle ankesaker der brukere får medhold av Trygderetten innretter Nav seg etter dette og tilbakebetaler stønad i hht til Trygderettens avgjørelser. Dette er vanlig praksis dersom staten ikke tar ut søksmål for lagmannsrett for å prøve Trygderettens avgjørelse i høyere rettsinstans. Det er satt i gang en intern gjennomgang i Nav, og det skal også settes i gang en ekstern gransking som vil gi oss en mer detaljert oversikt», heter det i det skriftlige svaret.

Rådgiveren viser også til at Trygderetten først etter 2017 begynte å påpeke Navs manglende vurdering av EØS-forordningen. Likevel kom det fortsatt kjennelser som gikk begge veier. Først fra januar 2018 «fikk Trygderetten en mer ensartet – og ny – forståelse av betydningen forordningens artikkel 21 for disse sakene», heter det i Navs svar.

I en skriftlig kommentar fra statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet, heter det:

«Den konkrete enkeltsaken ble ikke drøftet i dialogen mellom direktoratet og departementet. Formålet var å avklare prinsipielt hvordan kortvarige opphold skal praktiseres. Regjeringen har nedsatt et svært kompetent og uavhengig granskingsutvalg, som skal se på alle sider av saken – også Navs og departementets håndtering».

innenriks@klassekampen.no