Print URL: http://501-kkweb.newscyclecloud.com/article/20191118/NTBU/82670

USA godtar Israels bosetninger på Vestbredden

Publiseringsdato: Mandag 18. november 2019

Donald Trump og hans regjering endrer USAs syn på Israels bosetninger på den okkuperte Vestbredden. USA mener ikke lenger at de strider med folkeretten.

Donald Trump og hans regjering endrer USAs syn på Israels bosetninger på den okkuperte Vestbredden. USA mener ikke lenger at de strider med folkeretten.
– Å kalle etableringen av israelske sivile bosetninger på Vestbredden inkonsistent med folkeretten har ikke fungert. Det har ikke fremmet fredssaken, sa utenriksminister Mike Pompeo mandag.
Han tok dermed avstand fra en vurdering som USAs utenriksdepartement gjorde i 1978. Her ble det slått fast at Israels bosetninger på den okkuperte palestinske Vestbredden ikke er i overensstemmelse med folkeretten.
Vurderingen har vært et viktig grunnlag for USAs Midtøsten-politikk i over 40 år.
Pompeo sa videre at beslutningen ikke legger føringer for hvilken status Vestbredden skal ha i en eventuell fredsavtale mellom Palestina og Israel.
Han nektet også for at de med denne helomvendingen gir grønt lys for flere israelske bosetninger.

– Historisk sannhetNyheten fra USA er en seier for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som gleder seg over avgjørelsen.
– Denne politikken viser en historisk sannhet – at det jødiske folket ikke er fremmede kolonister, sa Netanyahu blant annet.
Palestinske myndigheter er sterkt kritiske til USAs beslutning.
– Washington er ikke kvalifisert eller autorisert til å oppheve resolusjoner fra folkeretten, sa talsperson Nabil Abu Rudeinah for den palestinske presidenten Mahmoud Abbas.
EU tar avstand fra USAs kunngjøring, og unionens posisjon forblir uendret, sier utenrikssjef Frederica Mogherini.
– Bosetningene er ulovlige i henhold til folkeretten og ødelegger for levedyktigheten til en tostatsløsning og muligheten for fred, sa hun.

Bred enighetBåde i Norge og i resten av verden er det i stor grad enighet om at Israels bosetninger strider med folkeretten. Dette ble blant annet slått fast av FNs sikkerhetsråd helt på slutten av Barack Obamas periode som USAs president.
Bakgrunnen for dette synet er blant annet den fjerde Genèvekonvensjonen, som forbyr okkupantmakter å flytte deler av sin egen befolkning til okkuperte områder.
Over 700.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Israel okkuperte de to områdene under Seksdagerskrigen i 1967.

Flere støtteerklæringerBeslutningen mandag er den siste i en lang rekke saker hvor USA under Trumps ledelse har gitt støtte til Israel.
I slutten av mars endret president Donald Trump USAs syn på Golanhøydene og anerkjente dette som israelsk område. FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner slått fast at både okkupasjonen og bosetningene er ulovlige.
USA har også anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. I 2017 varslet Trump at USAs ambassade i Israel vil bli flyttet fra Tel Aviv til Jerusalem, noe som førte til omfattende palestinske protester på Gazastripen. USAs ambassade i Jerusalem åpnet i mai året etter.
Trump har også kuttet all støtte til humanitærhjelp til palestinerne på Gazastripen.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.