Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191108/NTBU/6769043

Brasils ekspresident Lula er løslatt

Publiseringsdato: Fredag 8. november 2019

Brasils tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva er ute av fengsel etter at en dommer fredag kveld besluttet at han skulle løslates.

Brasils tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva er ute av fengsel etter at en dommer fredag kveld besluttet at han skulle løslates.
Den tidligere presidenten var ikledd en svart T-skjorte og dressjakke da han gikk ut av politiets hovedkvarter i byen Curitiba sør i Brasil. Han ble raskt omringet av støttespillere og journalister.
I en tale til de frammøtte lovet han å «fortsette kampen» for vanlige brasilianere, og han lovet å rette søkelyset mot «politiets løgnaktige side».
Lula har sittet fengslet siden april 2018 etter å ha blitt dømt for korrupsjon og hvitvasking av penger. Han har nektet for alle anklagene og sier de er politisk motivert.
Fredagens kjennelse kom etter at Høyesterett dagen før konkluderte med at en dømt person bare kan holdes fengslet etter at det ikke finnes flere ankemuligheter.
Lula har fortsatt en ankesak gående i rettsapparatet. Lulas advokat Cristiano Zanin sier høyesteretts beslutning har gitt presidenten «håp om at rettferdigheten kan seire».
– Vår juridiske kamp fortsetter, og vårt fokus er nå å få hele saken skrinlagt, sier Zanin.

Korrupsjon eller konspirasjonVenstreorienterte Lula var president i Brasil fra 2003 til 2011. Han ble i juli 2017 dømt til ti års fengsel. Etter flere ankerunder ble dommen redusert til åtte år og ti måneders fengsel, men i februar fikk han en dom på ytterligere tolv år og elleve måneder i en annen korrupsjonssak.
I ettertid er det framsatt påstander om at dommen var en konspirasjon for å holde venstrepolitikeren ute av valgkampen i 2018. Meningsmålinger viste at hvis Lula hadde fått stille i valget, lå han godt an til å vinne.
Sergio Moro var dommeren som fant den tidligere presidenten skyldig i korrupsjon. Moro ble utnevnt til justisminister etter at høyreorienterte Jair Bolsonaro vant presidentvalget.

Lang vei tilbake til politikkenOm Lula slippes fri, vil det likevel være vanskelig for ham å komme tilbake som politiker.
I en annen sak er han dømt for å ha tatt imot en luksusleilighet som bestikkelse fra byggefirmaet OAS. Den dommen gjør at han ikke kan gjenoppta den politiske virksomheten.
I en annen høyesterettssak skal dommerne avgjøre om Moro opptrådte partisk eller ei da han ga Lula korrupsjonsdommen. Det er varslet store demonstrasjoner i flere brasilianske storbyer denne helgen til støtte for justisminister Moro og hans korstog mot kriminalitet og korrupsjon.
Beslutningen i Høyesterett innebærer at ikke bare Lula, men flere tusen andre dømte kan bli løslatt fra fengsel, såframt de har ankesaker som ennå ikke er avgjort.

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.