Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191102/ARTICLE/191109992

Bak tallet

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Lørdag 2. november 2019

Seksjon: Lederen

• Det har oppstått en interessant strid om hvordan vi skal telle politidekning i landet, etter at regjeringen besluttet å kutte i studentopptaket ved Politihøg­skolen i Oslo. Dersom statsbudsjettet vedtas, går skolen fra 720 til 400 studentplasser på bare to år. Justisminister Jøran Kallmyr begrunner nedskjæringen med at vi er i ferd med å nå målet om to politifolk per 1000 innbyggere, et av målene i politireformen. Saken er en god illustrasjon på at politikere gjerne blander seg inn i styringen av høyere utdanning når de finner det for godt, mens de toer sine hender og viser til universitetenes selv­styre i andre. Dette handler likevel ikke først og fremst om høyere utdanning, men om noe langt mer grunnleggende: Har vi nok politifolk til å løse samfunnsoppdraget og skape trygghet blant folk?

• I et innlegg i Aftenposten onsdag kritiserer to lærere ved Politihøgskolen justisministerens tallgrunnlag. De viser hvordan et snittall kan skjule kutt og underdekning i store deler av Politi-Norge. Snittallet på to politifolk per 1000 innbyggere, skjuler for eksempel at ti av tolv politidistrikt har langt lavere politidekning. I tillegg regnes alle politistillinger inn i beregningsgrunnlaget, altså langt flere enn dem som arbeider med operativt politiarbeid, etterforskning og forebygging. Holdes særorganene utenfor, viser de to høyskolelærerne at tallet for politidekning blir 1,75 per 1000 innbygger, og ikke 1,95, som er tallet Kallmyr bruker.

• Et tall kan brukes til så mangt, og det er alltid opportunt for politikere å regne på en måte som forsvarer egne prioriteringer. Men er det lurt? Reformen med det misvisende navnet nærpolitireformen har helt fra starten av vært preget av misnøye, både med innhold og gjennomføring. Politifolk landet rundt har vært forbausende åpne i sin kritikk av tilbaketrekningen av nærpolitiet; slikt har ellers blitt sjelden kost når det offentlige reformeres. I en slik situasjon er det ekstra viktig at det er enighet om tallene som legges til grunn. Vil regjeringen legge ned noe, så gjør det. Men ikke si at alt blir bedre når det strider med folks opplevelser.