Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191101/ARTICLE/191109996

Klassejuss

Av SIMEN TALLAKSEN

Publiseringsdato: Fredag 1. november 2019

Seksjon: Lederen

• Det finnes ikke et smutthull i norsk lov som er for lite til å frikjenne en administrerende direktør. Samtidig har det vært et gapende hull i loven – en feilaktig tolkning det tok sju år å avdekke – som har ført til at minst 48 av samfunnets svakeste har blitt uskyldig dømt på samlebånd. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har bestilt en ekstern gransking av hva som gikk galt i Nav-skandalen. En konklusjon kan hun få allerede nå: I Norge er ikke loven lik for alle. Det er rett og slett umulig å se for seg at noe liknende kunne rammet 48 ressurssterke personer, støttet av godt betalte forsvarsadvokater.

• Hvordan kunne denne uretten pågå i så mange år uten å bli oppdaget? En åpenbar forklaring ligger i rettsvesenet, der verken forsvarere eller dommere har gjort den nødvendige jobben med å utfordre Nav og statens tolkning av trygdeloven. En annen forklaring ligger i den politiske kampen som i årevis er ført mot mennesker som er for syke til å jobbe. Resultatet er et særegent syn på folk som går på Nav. De er stemplet som «navere», og skammen har festet seg i alle som har blitt tilstrekkelig mørbanket av systemet. «Da jeg leste om skandalen i går, tenkte jeg først at ‘dette gjelder ikke meg’. Jeg er ikke vant til å være så heldig at jeg tenkte det kunne være sjans for å få opphevet dommen min», sier Heidi Schjetne til TV 2. Den 49-årige trebarnsmora ble feilaktig dømt til 40 dagers fengsel med et tilbakebetalingskrav på 340.000 kroner.

• To måneder før skandalen ble offentlig kjent, forsvarte Nav seg med at det ville være «svært arbeidskrevende» å gå gjennom alle de gamle sakene som er basert på en feilaktig tolkning av loven. Nav argumenterte med at de «som utgangspunkt ikke er forpliktet til å på eget initiativ gjenfinne saker vi ikke har konkret kunnskap om». I en serie av personlige tragedier, er svaret fra Nav noe av det mest nedslående med hele saken. Den viser et system som er totalt ute av stand til å ta innover seg skjebnen til menneskene det er til for. Kanskje er det nettopp dette menneske­synet som forklarer hvordan skandalen kunne skje.