Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191030/ARTICLE/191039999

Data i skolen hjelper ikke på ­læringen, mener elevene selv:

De leser helst på papir

Av Frida Hosten Gullestad (tekst og foto), Trondheim

Publiseringsdato: Onsdag 30. oktober 2019

Seksjon: Innenriks

ANALOG: Hogne Lid Bretten, Lydia Tefera, Sarah Emilie Melkvik og Kajsa Bergstrøm på Thora Storm videregående skole i Trondheim svarer som flertallet i Monitor 2019: De vil helst lese lange tekster på papir, og ikke på skjerm.

SKJERM: Elevene blir mindre forstyrret enn før av data i skolen, men markant færre elever tror datamaskinen gjør læringen lettere, ifølge ny rapport.

Utdanning

– Jeg konsentrerer meg bedre når jeg leser på papir, sier Kajsa Bergstrøm (17).

Hun går i andre klasse på Thora Storm videregående i Trondheim og møter Klassekampen i en midttime for å snakke om databruk i skolen.

Forskningsinstituttet Sintef har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet sett på den digitale tilstanden i norske skoler.

Mens Skole-Norge bruker milliarder på nettbrett og datamaskiner, vil mange av elevene helst ha papir mellom hendene. Stilt overfor påstanden «Jeg lærer bedre ved å lese læreboka på papir enn digitalt (på datamaskin)», svarer hele 49,8 prosent av de spurte videregåendeelevene at de er enig eller delvis enig. Kun 18,2 prosent er ganske uenig eller helt uenig. 31,9 prosent svarer at de ikke har en mening.

FAKTA

Digital tilstandsrapport:

• «Monitor 2019» beskriver den digitale tilstanden i norske skoler og barnehager.

• Undersøkelsen er gjennomført av Sintef på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

• Monitor skole er gjennomført sju ganger tidligere, sist i 2016. Barnehagemonitor er gjennomført to ganger, sist i 2015. Årets undersøkelse samler data fra både skoler og barnehager.

• Innsamling av data ble utført i perioden mai til august i år, fra 3440 elever på 4., 7. og 9. trinn og VG2 (studiespesialisering) ved 155 skoler i hele landet.

Populært på papir

På Thora Storm videregående er svaret et unisont «ja» til å lese tekster analogt og ikke på skjerm, og til å ta notater for hånd. Elevene vil gjerne slippe slitne øyne, manglende oversikt, mye scrolling og lavere konsentrasjon.

Siw Olsen Fjørtoft, en av Sintef-forskerne som har gjennomført Monitor 2019, forklarer resultatene slik:

– Det kan skyldes både at de eldre elevene er mer reflektert om sin egen læring og dermed har et annet syn på de digitale hjelpemidlene, eller så kan det være fordi de har vokst opp med lærebok på papir og er vant til det, sier Fjørtoft.

Mens de eldste i undersøkelsen gjerne vil ha papirbøker, er de yngste mer entusiastiske til data. På 4. trinn svarer 46 prosent at de er uenig i at de lærer bedre med lærebok på papir. Tallet synker til 35 prosent i 9. trinn – og 18 prosent på VG2.

– Blant de yngste elevene på barneskolen er det kanskje fremdeles litt stas å skrive på tastatur, fordi elevene ennå ikke har en-til-en-tilgang på datamaskiner, sier Fjørtoft.

Hun tror entusiasmen for databruk vil jevne seg ut om maskintettheten øker enda mer.

De eldste elevenes preferanse for det analoge over det digitale kommer også fram når elevene skal vurdere det å skrive for hånd versus på tastatur. 21 prosent av 7.-klassingene sier de lærer bedre ved å notere med penn og papir, mens tallet er 43 prosent for videregåendeelevene. Og smaken for papir er omvendt proporsjonal med hvor mye lekser elevene har som krever bruk av datamaskin. På barneskolen får et flertall av elevene ganske sjelden lekser på data, viser undersøkelsen. På videregående krever en stor del av leksene datamaskin.

Færre blir distrahert

Et positivt funn i årets undersøkelse er at færre sier de blir forstyrret av databruk på skolen, selv om maskintettheten og antall timer maskinene er i bruk i undervisningen har økt.

– Tida da alle ble trollbundet av at noen dro fram et klassesett med datamaskiner, er forbi, sier Fjørtoft, som tror det handler om «digital modning» både blant lærere og elever.

Sammenliknet med i 2013 tror flere av elevene at læreren vet hva de holder på med på datamaskinen på skolen, og færre sier det er enklere å jukse på digitale prøver enn på andre typer prøver.

Men det er de eldste elevene som bruker mest tid på datamaskin, og det er også de som opplever å bli mest forstyrret. I 2013 meldte 47 prosent av videregåendeelevene at de ble forstyrret, og 43 prosent at datamaskinen stjal tid. Nå melder 12 prosent om det samme. Nedover i trinnene blir 6 prosent på 9. trinn forstyrret, mens 3 prosent på 7. trinn melder om det samme.

Data hjelper ikke

Samtidig er det færre elever som oppgir at datamaskinene gir dem noe i læringen. Markant færre, på alle trinn, mener at «datamaskin hjelper meg til å forstå faget bedre». I 2013 mente for eksempel 80 prosent på 9. trinn at dette stemte. I dag har det sunket til 51 prosent. Samme trend er synlig når elevene blir spurt om «datamaskin gjør det enklere å lære skolefag».

– Dette kan henge sammen med følelsen av sensasjonen. Datamaskinene er i bruk i de fleste sammenhenger i skolen, og det er vanskelig for elevene å sammenlikne med et «før» data ble vanlig, sier Fjørtoft.

På Thora Storm nikker elevene gjenkjennende til flere av funnene.

– Det er lettere å huske hvis du har formet bokstavene selv, sier Hogne Lid Bretten (17) om å ta notater for hånd.

Alle har de opplevd å bli forstyrret i timene av folk som gjør alt annet enn skolearbeid. Det er vanskelig å holde kontroll på 30 elever som sitter med hver sin skjerm og lett kan bytte fane i nettleseren når læreren går forbi.

– Mange spiller dataspill, eller scroller på Instagram, sier Lydia Tefera (16), som mener det handler om å ta et valg:

– Når folk har bestemt seg for ikke å følge med, finner de alltids en eller annen distraksjon.

fridag@klassekampen.no