Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191030/ARTICLE/191039997

Rita Småvik ved ressurssenter for selvmordsforebygging tror NRKs dekning kan få smitteeffekt:

Skremt av selvmordssak

Av Thomas Espevik og Dag Eivind Undheim Larsen

Publiseringsdato: Onsdag 30. oktober 2019

Seksjon: Kultur og medier

BEKYMRET: Rita Småvik, rådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Trondheim, frykter følgene av at NRK gjengir bilder som viser selvskading. FOTO: JO SKÅRDERUD

NRK blir kritisert for sterke virke­midler og mangel på systemkritikk i prosjektet «Trigger Warning». – Det er vanskelig å snakke om fire ting sam­tidig, svarer redaksjonssjef.

Bøker

I over ett år har NRK fulgt et nettverk på Instagram der unge jenter diskuterer selvmord og deler bilder av at de skader seg selv. Nå kommer artiklene om «det mørke nettverket» på løpende bånd, til tross for at Vær varsom-plakaten maner til varsomhet i omtalen av selvmordsforsøk.

Den første saken forteller historien om Andrine (18) som direktesendte sitt eget selvmord i nettverket. I saken viser NRK flere bilder av arr etter selvskading på armer og bein. På et av bildene er også en skalpell med.

Rita Småvik er rådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Trondheim. For ett år siden uttalte hun til Klassekampen at «omtalen av selvmord i mediene er presset ganske langt». Nå sier Småvik at hun ble skremt da hun klikket seg inn på nrk.no søndag.

– Jeg ble litt sånn: «Hjelp, hva er dette for noe?»

Småvik mener det er fare for at flere vil bli nysgjerrige på nettverkene NRK skriver om. Hun mener også at bildene av selvskading kan virke triggende.

– De som er sårbare fra før av, blir lettere påvirket. Jeg er redd for at denne artikkelserien kan føre til økt forekomst av selvmord og selvskading.

FAKTA

Selvmords­paragrafen:

• Paragraf 4.9 i Vær varsom-plakaten anbefaler pressen å være varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk, og unngå omtale som beskriver metode som «ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov».

• Har du behov for å snakke med noen? Ring Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40.

Ber NRK legge inn advarsel

Småvik er ikke utelukkende negativ til at NRK skriver om selvmord. Hennes erfaring er at åpenhet om problematikken fører til at flere våger å be om hjelp.

Samtidig understreker hun at NRK har et stort ansvar nå som tematikken er blitt løftet fram og synliggjort.

– De er nødt til å peke på og skrive om hvor det er hjelp å få. I artikkelen jeg leste på søndag, lå det informasjon om hjelpetelefoner helt nederst av saken. Det er ikke godt nok.

Ingvild Eide Leirfall, journalist i nettavisa Framtida, er enig i at NRK kunne gjort mer for å tone ned bruken av de visuelle virkemidlene.

– De kaller jo langlesingssaken for «Trigger Warning», og det er et begrep de kanskje kunne tatt til seg når de presenterer bilder av selvskading. For eksempel kunne NRK lagt inn en advarsel på bildene, slik at de som leser saken, aktivt må klikke på dem for å se dem. Dette er også noe NRK har fått flere innspill på, uten at sakene er endret.

Leirfall har også skrevet en kommentar på Framtida.no hvor hun anklager stats­kanalen for å svikte sitt samfunnsoppdrag.

– Det er veldig bra at NRK belyser temaer som selvmord og selvskading, men systemkritikken er slående fraværende i dekningen. Vi får jo vite av NRK at flere av jentene som omtales, ikke er blitt tatt på alvor i psykiatrien, og at helsevesenet har for lite ressurser til å ta seg av dem.

Det ville vært naturlig at NRK fulgte opp denne informasjonen med kritisk journalistikk, mener Leirfall.

– Har gått mange runder

Solveig Husøy er redaksjonssjef for undersøkende journalistikk i NRKs Dokumentar- og samfunnsavdeling. Hun avviser at NRK har nedprioritert saker om hvordan psykiatrien og helsevesenet møter unge som sliter med tanker om selvmord og selvskading.

– Det er vanskelig å snakke om fire ting samtidig. I løpet av noen dager vil leserne få flere saker som handler om hjelpe­apparatet og andre sider ved denne saken, sier hun.

Husøy er trygg på at det er blitt gjort grundige vurderinger i arbeidet med artikkelserien.

– Vi har gått mange runder på formuleringer og beskrivelser av selvmord. Underveis har vi også vist fram uferdige saker til eks­perter på selvmord, psykisk helse og presseetikk, sier hun.

– Hvordan forsvarer dere bruken av bilder som viser skalpeller og selvskading?

– Når vi skal dokumentere hva som foregår i et nettverk, er det viktig for oss å vise bilder av noe som faktisk skjer der. De som kjenner disse nettverkene, vil se at det er mye vi ikke deler.

– Men et bilde av en skalpell og et lår fullt av arr viser dere?

– Ja, det gjør vi fordi selvskading med skalpell er godt kjent fra før av. Bildet er også et eksempel på at metoder deles i dette nettverket.

Da Klassekampen gjør Husøy oppmerksom på at informasjonen om hjelpetelefon ligger nederst i den første nettsaken, under andre faktabokser om prosjektet, tar hun selvkritikk.

– Det skal vi ordne. Den skal egentlig ligge i slutten av teksten, før de andre faktaboksene.

kultur@klassekampen.no