Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191012/ARTICLE/191019987

En EU-avtale åpner for at Norge unngår innenlandske klimakutt mot 2030:

Kan kjøpe seg klimafri

Av Andreas Haakonsen og Maria Dyrhol Sandvik

Publiseringsdato: Lørdag 12. oktober 2019

Seksjon: Politikk

KAN UNNGÅ KUTT I NORGE: Norge sliter med å nå klima­målene. I avtalen om klimakutt med EU får Norge tilgang på mekanismer som gjør at man kan komme unna klimakutt fram mot 2030. Her er klima­minister Ola Elvestuen på skolestreik for klima i mars i år. FOTO: ANDREA GJESTVANG

SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.

Klima

Da regjeringen la fram statsbudsjettet på mandag, ble det klart at det går mot havari for de norske klimamålene for 2020. Beregningene i budsjettet viser at man vil være langt fra å nå klimamålene som ble nedfelt i Stortingets klimaforlik fra 2008.

Overfor Klassekampen tirsdag løftet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) heller blikket mot klimamålene for 2030. Norge har forpliktet seg til å kutte minst 40 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.

Norge har bedt om å bli bundet av EUs klimaregelverk, hvor utslippsmålene blir forpliktende i EUs klimasamarbeid. Dermed vil EU ha sanksjonsmidler overfor Norge dersom utslippene ikke går ned som lovet.

FAKTA

Klimaavtale med EU:

• Stortinget har vedtatt å binde seg til EUs system for felles oppfyllelse av klimamål.

• I avtaleperioden fra 2021 til 2030 vil Norge mest sannsynlig bli pålagt å kutte 40 prosent av utslippene, sammenlignet med 1990.

• Om lag halvparten av Norges utslipp er kvotepliktige og inngår i EUs kvotesystem, ETS.

• Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige og må kuttes innenlands, med mindre Norge benytter seg av fleksible mekanismer i EU-avtalen om tilsvarende kutt i andre EU-land.

Fleksibel avtale

Men gjennom EU-avtalen får Norge også tilgang på kvotekjøp og andre fleksible mekanismer. Dermed kan Norge nå egne utslippsmål uten å kutte utslipp i Norge. Kravet er at Norge må sørge for kutt tilsvarende Norges utslippsmål innad i EU.

Det bekrefter statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn (V) overfor Klassekampen.

– Kuttene skal i utgangspunktet skje nasjonalt. Men ja, det finnes mekanismer hvor man kan betale andre land for å kutte mer enn de ellers ville gjort, sier Rotevatn.

Kan kjøpe seg fri

Før sommeren fremmet Ap, SV og MDG et forslag i Stortinget hvor de ba regjeringen avstå fra å benytte seg av slike fleksible mekanismer i EU-avtalen. Forslaget ble stemt ned av regjeringspartiene.

Aps miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide roser avtalen med EU, men sier han frykter fristelsen vil bli stor for å benytte seg av fleksibiliteten i systemet når man nærmer seg 2030.

– Det beste er å gjøre ambisjonen om kutt klar nå. Det er disiplinerende, og det har betydning å sende et klart, statlig signal til næringslivet, sier Eide.

Han får følge av stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Som verdens rikeste land har vi et moralsk ansvar for å kutte egne utslipp. Utslipps­kutt i Norge vil også bidra til teknologiutvikling og arbeidsplasser, sier Haltbrekken.

Forsvarer kvotekjøp

Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland forsvarer muligheten til å «kjøpe seg fri» fra egne utslippskutt.

– De nye smutthullene som du referer til, har alltid vært viktige for oss. Når vi skal inngå en avtale der vi skal ha store kutt, er det viktig at vi hele tida har med oss kostnader opp mot resultater, sier Halleland.

Han peker på at det kan være en mer kostnadseffektiv bruk av penger gjennom billige tiltak i Europa enn dyre tiltak i Norge – som også kan være bra for klimaet.

– Kvotekjøp kan bidra til å fase ut tung industri med store utslipp i Bulgaria eller Romania, sier Halleland.

Strengt nødvendig

I regjeringsplattformen har regjeringen satt et mål om 45 prosent kutt innen 2030 i ikke-kvotepliktig sektor, og at det skal planlegges for at det skjer gjennom tiltak i Norge. Samtidig slås det fast at fleksibiliteten i EU-systemet kan benyttes om det er «strengt nødvendig».

Hva som er «strengt nødvendig» er ikke klart mellom regjeringspartiene.

– Det er når kostnadene blir urimelig høye i Norge i forhold til det man kan kjøpe innenfor avtalen, sier Halleland i Frp.

– Det ligger ikke noe forbehold i Granavolden-plattformen om hva det skal koste. Men i en gitt situasjon kan man bli tvunget til å benytte seg av det, sier Rotevatn i Venstre.

Til tross for fleksibiliteten i EU-avtalen peker Rotevatn på at det vil være mer forpliktende for Norge enn ikke å ha avtale.

– Med avtalen er vi forpliktet til reduksjoner tilsvarende 40 prosent. Vi må levere hvert år, og det vil få store konsekvenser for norsk klimapolitikk på 2020-tallet, sier han.

politikk@klassekampen.no