Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191009/ARTICLE/191009969

• Teatrene har mistet 70 millioner kroner, ifølge NTO • Ber regjeringen om å stanse reform

Har fått nok av flate kutt

Av Jonas Brække, Mari Brenna Vollan (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 9. oktober 2019

GRÅVÆR I KULTUREN: De flate kuttene i regjeringens effektiviseringsreform er nå blitt så store at de går utover publikum, mener Morten Gjelten i Norsk Teater- og Orkesterforening og Liv Ramskjær i Norges Museumsforbund.

Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.

abe-reform

For sjette år på rad skjærer regjeringen vekk 0,5 prosent av driftsmidlene til kulturinstitusjoner og andre statlige virksomheter.

Den såkalte avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen (ABE) skal sørge for at institusjonene bruker pengene de får, mer effektivt.

Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) har regnet ut at ABE så langt har tappet deres medlemmer for 70 millioner kroner, ikke medberegnet kuttene for 2020.

Nå mener NTOs direktør Morten Gjelten at det er nok.

– Dette er flate kutt som kler seg ut som en reform, og som går utover tilbudet til publikum, fastslår han.

– Har ikke medlemmene deres mulighet til å effektivisere og avbyråkratisere?

– Det er det de driver med. Det har aldri vært noen garanti for at rammetilskuddene til teatrene opprettholdes, og de jobber hele tida for å få mest mulig ut av hvert øre.

FAKTA

ABE-reformen:

• Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) ble innført i 2015.

• Siden da er alle statlige virksomheter blitt pålagt årlige kutt i sine driftsbudsjetter som tilsvarer 0,5 til 0,8 prosent.

• I alt har regjeringen «spart» 190,3 milliarder kroner som følge av ABE-reformen.

Kilde: NTB/Finansdepartementet

– Flere må nedbemanne

I sommer ble det klart at Norsk filminstitutt må kutte i både bemanningen og tilbudet til publikum som en følge av ABE.

Ifølge filmmagasinet Rushprint er planen å kutte sju stillinger, i tillegg til at flere stipendordninger og støtte til filmkulturelle tiltak legges ned. Detaljene blir trolig klare denne måneden.

Etter fem år med reform er generalsekretær Liv Ramskjær i Norges Museumsforbund bekymret for museenes evne til å ivareta kultur­arven.

I likhet med teatrene og orkestrene vil museene neste år få en økning på 2,7 prosent i statlige tilskudd, som ikke er nok til å kompensere for den forventede lønns- og prisstigning på 3 prosent.

– Realnedgangen er ikke fullt så stor som i fjor, så det beveger seg sakte i riktig retning. Men det hjelper lite når mange museer fortsatt sliter med etterslepet fra tidligere års kutt. Flere er blitt tvunget til å omprioritere, nedbemanne og la ubesatte stillinger stå åpne, sier Ramskjær.

– Rammer kjerneoppgaver

En rekke museer vil få økte tilskudd til nybygg og investeringer til neste år. Nasjonalmuseet alene får 280 millioner kroner i økt driftstilskudd for å forberede åpningen av nytt museumsbygg høsten 2020.

Museene som ikke har fått innvilget penger til nye prosjekter og investeringer, får et tilskudd som er et halvt prosentpoeng høyere enn i fjor. Det er likevel ikke nok for å stanse den gradvise utarmingen av museene, advarer Museumsforbundet.

– Disse kuttene går ofte ut over kjerneoppgaver, som arbeidet med digitalisering, kunnskapsoppbygging og bevaring og formidling av kulturarven, sier Liv Ramskjær.

– Det er gjerne den mer «usynlige» delen av museenes virksomhet som blir rammet, mens museene forsøker å opprettholde utstillinger og andre publikumsrettede aktiviteter som kan gi økte inntekter.

Ber om evaluering

Nina Refseth, styre­leder for Det Norske Teatret og direktør for Museene i Sør-Trøndelag, mener at ABE-reformen er retningsløs. Neste år får Det Norske Teatret økte tilskudd på 2,2 millioner kroner til Rommen Scene.

– Det Norske Teatret kommer til å klare seg greit, men på et tidspunkt vil ABE-reformen gå ut over den kunstneriske virksomheten. Regjeringen bare fortsetter reformen uten å være opptatt av effekten og uten noe klart mål, sier hun.

Morten Gjelten i NTO mener at reformen er uttrykk for en mangel på tillit til institusjonene, og at den bør avvikles.

– Når de som er ansvarlige for ytringsfrihetens infrastruktur, sier at dette går i feil retning, synes jeg regjeringen skal lytte og ikke bare anta at det er sleivete retorikk for å slippe å effektivisere.

NTO-direktøren mener at regjeringen i det minste bør evaluere effekten av reformen, slik også opposisjonen på Stortinget tok til orde for i sommer.

– Når regjeringen fremdeles tviholder på ideen om at reformen er bra for landet, synes jeg de skal vise det fram.

«Jeg nekter å tro at det ikke går an å gjøre ting 0,5 prosent smartere», uttalte kulturminister Trine Skei Grande (V) da hun forsvarte ABE-reformen i Dagsavisen mandag.

Nå skriver statssekretær Frida Blomgren (V) i en e-post at reformen også er et viktig insentiv for å øke kulturinstitusjonenes egeninntekter:

«Vi vil ha en effektiv bruk av de ressursene vi forvalter på vegne av fellesskapet.»

kultur@klassekampen.no