Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191009/ARTICLE/191009968

Syrias demokratiske styrker flytter soldater til fronten på tross av USAs vingling:

Frykter etnisk rensing

Av Amal A. Wahab

Publiseringsdato: Onsdag 9. oktober 2019

Seksjon: Utenriks

FRYKT: – Ankara er ferdig med forberedelsen til offensiven, skrev det tyrkiske forsvarsdepartementet på Twitter på tirsdag. I Nord-Syria demonstrerte SDF-soldater mot offensiven. FOTO: BADERKHAN AHMAD, AP/NTB SCANPIX

ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.

Syria

De kurdisk-dominerte styrkene Syrias demokratiske styrker (SDF) har siden 2014 vært USAs allierte i krigen mot terrorgruppa Den islamske staten (IS) i Syria. Mandag sa USAs president Donald Trump at hans amerikanske styrker trekker seg fra grenseområdene, og at «Tyrkia snart vil gå videre med sin planlagte operasjon inn i Nord-Syria». Det ble tolket som grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne.

– Folk er redde. Det bor i tillegg til kurdere blant andre kristne, arabere og assyrere her. Folk, spesielt armenere, frykter etnisk rensing, sier Mustafa Bali, talsmann for SDFs pressekontor til Klassekampen over telefon fra byen al-Hasaka i Nord-Syria.

Han viser til overgrepene under den tyrkiske offensiven mot Afrin i 2018. Amnesty International uttalte den gang at de tyrkiske styrkene i Afrin hadde gitt syriske militser «frie tøyler» og at militsene sto for tortur, kidnapping, utkastelser og plyndring under offensiven.

FAKTA

Kurderne i Syria:

• Det bor rundt to millioner kurdere i Syria, de fleste i grenseområdene i nærheten av Tyrkia.

• Det kurdiske partiet PYD, og deres YPG-milits, proklamerte ensidig i 2016 selvstyre i de kurdiske områdene.

• YPG er samtidig den største fraksjonen i Syrias demokratiske styrker (SDF), som er part i krigen i Syria og USAs allierte i kampen mot Den islamske staten (IS). YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som er terrorlistet i USA, Tyrkia og EU.

I full beredskap

Trumps uttalelser skapte kaos i USA. Republikanske senatorer tordnet mot presidenten. Mandag kveld prøvde Trump å manøvrere seg ut av kaoset:

– Hvis Tyrkia gjør noe som jeg, i min store og enestående visdom, vurderer å være over grensa, vil jeg fullstendig ødelegge den tyrkiske økonomien, skrev Trump på Twitter, uten å si noe mer om hvor denne grensa går.

Kort tid etter uttalte Pentagon at «Forsvarsdepartementet – og også presidenten – har gjort det klart ovenfor Tyrkia at vi ikke støtter en offensiv».

– Det er helt tydelig at det er en splittelse mellom Pentagon og Trump. Her på bakken ser vi også at amerikanske offiserer er «flaue» over Trumps utspill, sier Bali og legger til:

– Vi har satt våre styrker i full beredskap i grenseområdene, uavhengig av de motstridende meldingene som har kommet fra Washington.

SDF har holdt løfter

Tyrkia ser på den kurdiske militsen YPG, den største fraksjonen i SDF, som en terrorgruppe. Erdogan inngikk i august i år en sikkerhetsavtale med USA. Han ønsker å opprette en sikkerhetssone på den syriske sida av grensa, fri for kurdiske militser, der han kan bosette opp mot to millioner syriske flyktninger. Kurderne på sin side frykter at Erdogan med dette ønsker å endre demografien i de kurdiske områdene langs grensa.

Kurderne i Syria har, med YPGs politiske fraksjon, partiet PYD, i spissen, ensidig erklært selvstyre i de kurdiske områdene i Syria under navnet Rojava, som betyr Vest-Kurdistan.

På den andre sida av grensa frykter den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan for smitteeffekten i sitt eget land, med over 30 millioner kurdere.

– Vi utgjør ingen sikkerhetsfare for Tyrkia. Vi har innfridd våre forpliktelser og har trukket våre styrker og tunge våpen mellom fem og 14 kilometer unna grensa til Tyrkia, sier Bali.

Advarer mot IS-comeback

Abdel Karim Omar er utenrikspolitisk talsmann for selvstyremyndighetene.

Omar mener Erdogan trenger offensiven «for å avlede oppmerksomheten fra sine egne politiske og økonomiske utfordringer».

– Men en offensiv vil få store konsekvenser og sette i gang en ny flyktningbølge, sa han mandag over telefon fra byen Qamishli i grenseområdene nordøst i Syria.

FN lyktes tidligere i år å etablere en grunnlovskommisjon som skal skrive landets nye grunnlov, men nå frykter Omar at en offensiv vil torpedere den skjøre prosessen for en endelig løsning for Syria-krigen.

Omar advarer også mot at terrorgruppa Den islamske staten (IS) igjen kan få kontroll over syriske områder og få krigen i Syria til blusse opp for fullt på nytt. Bali er enig:

– Vi har 12.000 fanger, de fleste IS-fanger, som vi holder i improviserte fengsler. SDF flytter nå styrker til fronten. Det betyr at det vil oppstå et vakuum som IS kan bruke for et comeback, advarer Bali.

amal.wahab@klassekampen.no