Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191007/ARTICLE/191009977

Storstilte demonstrasjoner gir irakere håp om reell politisk endring:

Sier nei til et delt Irak

Av Amal A. Wahab (Kairo) og Benedicte Sørum (Oslo)

Publiseringsdato: Mandag 7. oktober 2019

Seksjon: Utenriks

KALLER DEM TYVER: Demonstranter hopper unna tåregass under en demonstrasjon i Bagdad lørdag. Landet har verdens fjerde største oljereserver – en rikdom folket mener de ikke blir skjenket godene av. FOTO: HADI MIZBAN, AP/NTB SCANPIX

NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.

IRAK

Lørdag opplyste den uavhengige menneskerettighetskommisjonen i Irak at over 100 mennesker har blitt drept i løpet av de siste fem dagene, mens 4000 er såret etter store demonstrasjoner i flere byer sør i Irak, deriblant Bagdad og Basra.

Det er innført portforbud i flere av byene, og internettet er stengt.

Et planlagt møte i nasjonalforsamlingen lørdag der demonstrantenes krav skulle diskuteres, ble ikke avholdt, og situasjonen virket fastlåst, ifølge NTB.

Demonstrasjonene beskrives som de dødeligste opptøyene siden den ekstreme islamistorganisasjonen Den islamske staten (IS) ble erklært beseiret i landet i 2017.

– Folk i Irak sulter, arbeidsledigheten er over 40 prosent, svake offentlig tjenester og unge ser ingen håp om en framtid. Dette er de sultnes opprør, sier Aziz Jabour, professor i statsvitenskap ved al-Mustansiriyya universitet, på telefon fra Bagdad.

Selv om Irak har verdens fjerde største oljereserver ligger landets økonomi i ruiner, 17 år etter USAs invasjon av landet. I 2018 estimerte irakiske myndigheter at de ville trenge hele 88,2 milliarder dollar for å bygge opp landet etter IS’ herjinger og krigen mot organisasjonen.

Landet har dessuten en av de laveste yrkesdeltakelsesnivåene i verden, spesielt for kvinner og ungdom, ifølge Verdensbanken. Kun én av seks familier har en eller annen form for matsikkerhet.

FAKTA

Opptøyer i Irak:

• Tirsdag forrige tok demonstranter til gatene i Bagdad i protest mot arbeidsledighet, korrupsjon og manglende offentlige tjenester.

• Over 100 har blitt drept og 4000 såret, ifølge landets uavhengige menneskerettskommisjon.

• I takt med de øke spenningene har demonstrantenes krav blitt flere. Fredag ba den mektige sjialederen Moqtada al-Sadr regjeringen om å gå av.

• Mange irakere støtter kravet. De vil ha et nytt maktfordelingssystem uten sekterisme.

Kamp for verdig liv

Jabour sier den irakiske grunnloven «gir irakerne rett til et verdig liv», blant annet retten til bolig. Demonstrasjonene startet da myndighetene i landet satte i gang en større aksjon med å rive ned boliger som er bygd uten lisens, og mange ble gjort hjemløse.

– Det er helt i tråd med myndighetenes politikk om ikke å være løsningsorientert. Konsekvensen var at folk ble kastet ut på gata og ikke engang hadde tak over hodet, sier Jabour.

Han mener at den irakiske staten kan framstå som en moderne stat med moderne statsinstitusjoner.

– Irak har politiske partier, departementer, parlament og valg. Men alt dette er tomme skall uten innhold. I bakgrunnen finner du et nett av nepotisme, korrupsjon og maktmisbruk, sier han.

Legger skyld på USA

– Folk ansettes i høytstående posisjoner, ikke fordi de har kompetanse til det, men fordi de er lojale til en spesifikk politisk leder, legger han til.

Jabour framhever at dette er de første protestene som legger skylda for den utbredte korrupsjonen og vanstyret på «det sekteriske styresettet amerikanerne innførte etter invasjonen i 2003».

– USA institusjonaliserte sekterismen ved å dele inn det politiske makta etter sekteriske skillelinjer. Det var noe eksilirakerne presset igjennom slik at de, når de kom til makta, kunne ta landets rikdommer, sier Jabour.

– Det er dette folk nå sier må ta slutt. Denne formen for sekterisme eksisterte ikke på Saddam Husseins tid. Under Saddam Hussein rammet urettferdigheten alle i opposisjonen, uavhengig av deres bakgrunn,, hevder han.

Regimet er skremt

Demonstrasjonene gir irakerne nytt håp om å kunne sette i gang reelle endringer «dersom folket benytter anledningen», mener Jabour.

Til tross for regimets forsøk på slå ned på demonstrantene med jernhånd, fortsatte protestene søndag morgen.

Protestene er den største utfordringen Iraks statsminister Adel Abdul Mahdi må ta fatt på siden han dannet sin regjering i oktober i fjor.

Statsministeren har sagt at demonstrantene har «legitime krav», men at det ikke finnes «en tryllestav for Iraks problemer». Han har samtidig forsøkt å redusere spenningen i landet.

– Den politiske ledelsen i landet er skremt, og har gått ut med en rekke tiltak. Blant annet har parlamentspresidenten foreslått en borgerlønn for dem som trenger det. Mahdi har dessuten stanset nedrivingsprosessen av ulovlige boliger inntil regjeringen kommer med alternative boliger, sier Jabour.

Jabour mener imidlertid tiltakene er for spinkle, og at de kommer for seint.

– Dessuten har folk liten tillit til at myndighetene holder det de lover. Men denne gangen kan presset mot myndighetene bli enda større, om de ikke klarer å innfri løftene sine, sier han.

Også landet høyeste religiøse leder, ayatolla Ali al-Sistani har krevd politiske reformer.

– Regjeringen må lytte før det er for seint, sa han fredag.

utenriks@klassekampen.no