Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20191007/ARTICLE/191009975

Bagdad i brann

Publiseringsdato: Mandag 7. oktober 2019

Seksjon: Lederen

• Siden tirsdag i forrige uke har tusenvis av irakere, først og fremst unge menn, demonstrert i gatene i Bagdad og flere andre irakiske byer i sør. De protesterer mot arbeidsledighet, korrupsjon og dårlige offentlige tjenester. Svaret fra sikkerhetsmyndighetene har vært vannkanoner, tåregass, gummikuler og skarpe skudd. Så langt skal 105 personer ha blitt drept, ifølge den uavhengige menneskerettighetskommisjonen i Irak. Nesten 4000 skal være såret, ifølge samme kilde. Torsdag innførte statsminister Adel Abdul-Mahdi portforbud og stengte internett uten at dette stanset protestene. Lørdag morgen ble portforbudet opphevet igjen, samme dag skal 18 personer ha blitt drept i nye opptøyer.

• Uroen er den dødeligste i Irak siden Den islamske staten (IS) ble erklært nedkjempet i 2017. For den ett år gamle regjeringen til Mahdi er det alvorlig. Etter et krisemøte natt til søndag, annonserte Mahdi ifølge Reuters en 17-punktsplan som skal imøtekomme noen av kravene. Planen inkluderer bostøtte til fattige, stipender, programmer og små lån til unge arbeidsledige. Spørsmålet er om dette vil være nok til å roe ned opprørsstemningen som den siste uka bare har tiltatt i styrke. Den innflytelsesrike sjialederen Moqtada al- Sadr har krevd at regjeringen må trekke seg og utlyse nyvalg. Flere grupper i parlamentet skal ha gitt støtte til kravet fra al-Sadr. Mange av demonstrantene krever imidlertid ikke bare en ny regjering, men et nytt politisk system.

• På tross av at Irak er verdens fjerde største oljeprodusent, lever store deler av befolkningen på 40 millioner i fattigdom. Mange av dem som protesterer i gatene nå er barn av et Irak i ruinene av 2003. Seksten år etter at USA invaderte Irak og avsatte Saddam Hussein, sliter landet fortsatt med enorme politiske, økonomiske og sosiale konflikter. De politiske spenningene mellom amerikansk innflytelse på den ene siden og iransk på den andre, bidrar heller ikke til ro. Nå krever de unge muligheten til et bedre liv. Forhåpentligvis vil protestene bidra til konstruktive endringer, og ikke nytt kaos. MARI EIFRING