Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190920/NTBI/66501828

Siv Jensen skal bli tøffere: – Det kan vitalisere regjeringssamarbeidet

Publiseringsdato: Fredag 20. september 2019

Siv Jensen vil bli tøffere. Hun nekter å legge bort begrepet «snikislamisering». Samtidig har hun tro på at samarbeidet med Venstre bare skal bli bedre.

Siv Jensen vil bli tøffere. Hun nekter å legge bort begrepet «snikislamisering». Samtidig har hun tro på at samarbeidet med Venstre bare skal bli bedre.
– Dette handler om at våre velgere skal kjenne oss igjen på samme måte som Venstres velgere er opptatt av å kjenne igjen Venstre, sier Frp-lederen, som fredag møtte partiets sentralstyre for å evaluere det skuffende lokalvalget for Frps del.
Selv om den siste tiden har vært preget av offentlig krangling med Venstre, tror Siv Jensen fortsatt at det er lurt at partiet blir tøffere i klypa, noe hun varslet allerede på valgkvelden.
Hun tror ikke det vil føre til mer konflikt, snarere tvert imot.
– Jeg tror det kan vitalisere hele regjeringssamarbeidet. For det handler om at Frp må ha gjennomslag på områder som er viktige for oss. Da må vi samtidig anerkjenne og innrømme gjennomslag på områder som er viktige for Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, sier hun.

Legger ikke bort «snikislamisering»De siste dagene har partilederne i regjeringspartiene forsøkt å legge diskusjonen om retorikken i innvandringsdebatten bak seg. Onsdag sa Venstre-leder Trine Skei Grande at hun forutsetter at Frp-lederen slutter å bruke ordet «snikislamisering».
Det kommer ikke Jensen til å ta til følge.
– Nei, jeg kommer til å bruke det begrepet når behovet melder seg. Men jeg kommer ikke til å be Trine Skei Grande om å bruke det samme ordet. Det skal hun få lov til å slippe, sier Jensen.
Frp-lederen tør ikke konkludere med at bråket de har vært gjennom nå er en tilbakelagt fase. Men én mann anser hun seg ferdig med: Venstre-profil Abid Raja, som startet den siste stormen da han angrep Frps retorikk i innvandringsdebatten.
– Jeg har vært med i politikken så lenge, at jeg vet at vi aldri har noen garanti for hva som skjer i morgen. Men nå er vi ferdig med Abid Raja, og da kan vi få lov å konsentrere oss om å drive med politikk.

– StoltFrp endte med en oppslutning på 8,2 prosent i kommunevalget, en nedgang på 1,2 prosent fra forrige kommunevalg og 7 prosent fra forrige stortingsvalg. Så langt har partiet kun kapret ordførerkjedet i to kommuner – Sola og Ulstein – mot fem i forrige periode.
– Vi skal involvere hele organisasjonen i evalueringen og trekke opp strategien fram mot 2021–2023. Vi setter ned programkomiteen allerede i høst, slik at vi kan fornye og videreutvikle politikken vår, sier Jensen.
Hun forteller at det ikke var et eneste medlem i sentralstyret som foreslo at partiet skal gå ut av regjering da de møttes fredag.
– Frp er stolt av det vi får til i regjeringen, men vi er nødt til å vitalisere regjeringssamarbeidet. Vi har vår del av ansvaret for det, sier Jensen.

– Hadde det vært lettere for Frp å sitte i regjering om Venstre ikke var med?

– Dette er spekulative spørsmål. Vi sitter i en flertallsregjering med tre andre partier, og da må vi finne ut av det med hverandre. Hvis vi ikke klarer det, så må det diskuteres med de fire partiene, sier Jensen.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.