Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190912/ARTICLE/190919987

Klubben i Morgenbladet er i harnisk over det de mener er urealistiske mål for økonomien:

Må ha storoverskudd

Av Mari Brenna Vollan og Astrid Hygen Meyer (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Torsdag 12. september 2019

Seksjon: Kultur og medier

OPPRØRT: Klubbleder i Morgenbladet Jo T. Gaare stiller spørsmål ved om en driftsmargin på ti prosent er forenlig med avisas samfunnsoppdrag.

Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.

Medier

Tirsdag morgen fikk alle redaksjonelt ansatte i Morgenbladet et tilbud om sluttpakke i innboksen.

Styret i ukeavisa, som feiret et storstilt 200-årsjubileum tidligere i år, har besluttet at avisa må kutte åtte millioner. Av disse skal seks millioner kuttes gjennom nedbemanninger, opplyser sjefredaktør i Morgenbladet Anna B. Jenssen.

Sluttpakkene gir ansatte med under fem års ansiennitet økonomisk sikkerhet i fem måneder framover. For de med høyest ansiennitet kan det gis opptil 14 måneders lønn og etterlønn.

De ansatte har fått to uker på seg til å bestemme om de vil forlate avisa under disse vilkårene.

FAKTA

Morgenbladet:

• Riksdekkende ukeavis om politikk, kultur og forskning.

• Eid av mediekonsernet NHST Media Group, som også eier Dagens Næringsliv (DN).

• NHST overtok 49 prosent av aksjene i Morgenbladet i 2013, før de kjøpte seg opp til 90 prosent i 2016.

• Avisa mottok i fjor 4,85 millioner kroner i statlig mediestøtte.

• De gikk med et snaut underskudd på 64.000 kroner i 2018.

Må ha råd til å investere

Kuttpakken er en bestilling fra Morgenbladets styre, med Dagens Næringsliv-redaktør Amund Djuve i spissen.

Han sier til Klassekampen at styret besluttet et nytt kostnadsprogram for avisa på forrige styremøte.

– Morgenbladet trenger en bedre økonomi, rett og slett. Avisa har store ambisjoner for hva den skal levere av journalistikk og hvordan den skal omstille seg til en mer digital hverdag, og da trengs det store investeringer, sier Djuve.

– Avisa hadde et beskjedent underskudd på 64.000 kroner i fjor. Hva slags driftsmargin forventer dere?

– Fra styret er det et ønske om at man legger seg på en driftsmargin på ti prosent, svarer styreleder Djuve.

Legger vi Morgenbladets regnskapstall for 2018 til grunn, betyr det at avisa skulle sittet med 7,2 millioner kroner til overs i fjor.

En slik driftsmargin har Morgenbladet ikke vært i nærheten av de siste ti årene, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort av avisas årsregnskaper siden 2009. De siste årene har Morgenbladet gjort omstillinger med sikte på å få den digitale utgaven inn under pressestøtteordningen.

I fjor fikk Morgenbladet utbetalt 4,85 millioner kroner i pressestøtte. I år har de søkt om å være såkalt «nummer to-avis» i Oslo, som i så fall vil doble de statlige inntektene.

– Er det greit å budsjettere med den type driftsmargin når dere samtidig mottar statlig pressestøtte?

– Jeg har ikke opplevd at det er noen motsetning mellom å drive riktig og godt og det å motta pressestøtte. Jeg tror dessverre det er et godt stykke igjen før det går så bra i Morgenbladet at vi havner i konflikt med pressestøtte-ordningen, sier Djuve.

Også trange kår i DN

Heller ikke i Dagens Næringsliv, som i likhet med Morgenbladet eies av mediekonsernet NHST Media Group, har driftsmarginen nådd ti prosent de siste ti årene.

DN står overfor de samme tøffe omstillingene i mediemarkedet som Morgenbladet, mener Djuve.

– Vil det komme tilsvarende nedbemanningsrunder i DN?

– Jeg vil ikke si noe om hva som kommer der. Men DN opplever i likhet med resten av mediebransjen at vi står i en krevende omstillingsperiode, sier Amund Djuve.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

Klubbleder: Et ekstremt høyt krav

Klubbleder Jo T. Gaare i Morgenbladet mener at et krav om driftsmargin på ti prosent er «ekstremt høyt».

– Vi stiller spørsmål ved om dette er forenlig med samfunnsoppdraget. Et så høyt overskudd gjør at vi må kutte stillinger, som vi mener trengs hvis vi skal overleve som det avisprosjektet vi er nå, sier han.

– Ville tall

Gaare sier at avisa har jobbet mot overskudd på fem prosent tidligere, og på denne måten klart å legge seg opp en egenkapital på 25 millioner kroner. Han legger til:

– Morgenbladet må ha større mål enn overskudd.

Klassekampen har vært i kontakt med flere ansatte i Morgenbladet som er svært kritiske til avisledelsens budsjettering. De mener at forventningen til inntekter har vært urealistisk, og at det gjør at resultatet nå ser verre ut enn det er. I januar i fjor startet uke­avisa et prosjekt med daglige publiseringer på nett.

– Forventet abonnementsvekst og antall klikk på nettsida har vært ville tall tatt helt ut av lufta, sier Jo T. Gaare.

I en intern e-post til redaksjonen fra juni vedgår ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen at avisa i år har «et svært ambisiøst abonnements- og inntektsbudsjett». Dette begrunner hun med at veksten var svært god høsten 2018 og forventet å fortsette i år, og at avisa i fjor oppbemannet med sju stillinger i forbindelse med digitalprosjektet.

Hun opplyser om at avisa på dette tidspunktet ligger omtrent fem prosent foran fjoråret hva gjelder antall abonnenter.

Videre informerer hun om at styret har bedt avisa kutte kostnader, «gitt usikkerheten rundt pressestøtten og svikten i abonnementssalget mot budsjett».

– De sviktende inntektene er ikke så store at det rettferdiggjør så radikale grep som sluttpakker, fastslår Gaare.

Enig med styret

Anna B. Jenssen mener at Morgenbladet må ha en lønnsomhet på det nivået som styret legger opp til for å klare å omstille avisa.

– Er det realistisk med en driftsmargin på ti prosent?

– Vi trenger et økonomisk handlingsrom for å kunne satse der vi mener det er nødvendig, fordi vi er i en stor omstillingsprosess.

Jenssen erkjenner at avisa har hatt ambisiøse budsjetter.

– Når vi ser at inntektsutviklingen er svakere enn det vi la til grunn, må vi ta grep for å sikre god økonomi i framtida. Uavhengig av hva budsjettet faktisk var.

– Klubben mener at budsjettet er overambisiøst og at det får resultatet til å se verre ut enn det er?

– De tiltakene vi gjennomfører nå, mener både styret i Morgenbladet og jeg er nødvendige for å satse og omstille oss på den måten som er nødvendig.

– Hva tenker du om at de ansatte er så opprørte og uenige med ledelsen som de er?

– Vi har hatt utfordringer i arbeidsmiljøet i lengre tid, og jobber systematisk for å bedre det.

«Forventet vekst har vært ville tall tatt helt ut av ­lufta»

JO T. GAARE, KLUBBLEDER I MORGENBLADET