Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190911/NTBI/34845927

Inspeksjonene av Airbus-helikoptre ferdig – ingen funn

Publiseringsdato: Onsdag 11. september 2019

Alle de norske selskapene som bruker Airbus-helikoptre, har gjennomført inspeksjonene de ble bedt om i etterkant av Alta-ulykken. Det ble ikke funnet noen feil

Alle de norske selskapene som bruker Airbus-helikoptre, har gjennomført inspeksjonene de ble bedt om i etterkant av Alta-ulykken. Det ble ikke funnet noen feil
Funn på ulykkeshelikopteret gjorde at Airbus onsdag ba om at alle nyere helikoptre av typen H125 (tidligere AS350), AS550 og EC130 skulle inspiseres, ifølge Statens havarikommisjon for transport.
Kommunikasjonsdirektør Håvard Vikheim i Luftfartstilsynet opplyser nå at til sammen tolv operatører i Norge har helikoptre av typen som skulle inspiseres.
– Alle har gjennomført inspeksjonene og ingen har gjort funn, sier han til NTB.
Vrakdeler fra helikopteret ble tatt med fra ulykkesstedet i Kvenvik i Alta til Havarikommisjonens lokaler på Kjeller i Akershus etter ulykken i slutten av forrige måned. Tirsdag ble de første detaljerte undersøkelsene av disse delene gjennomført.

Kan ha funnet feilI etterkant kom beskjeden om at akselforbindelsen mellom motoren og hovedgirboksen skulle undersøkes i disse tre helikoptertypene etter at det er funnet et avvik her.
– Det gjør at vi er usikre på om det har vært en god nok forbindelse forut for at helikopteret havarerte, sa avdelingsleder Kåre Halvorsen i Statens Havarikommisjon til NRK.
Dersom det har vært en feil i akselforbindelsen, kan det ha ført til at helikopterpropellen ikke fungerte på helikopteret.
– Mister man forbindelsen her, mister man kraft på hovedrotoren, sier Halvorsen.
Han understreker at havarikommisjonen ikke har fastslått at dette var en utløsende årsak til ulykken. Airbus Helicopters har karakterisert inspeksjonen som en «føre var»-inspeksjon.

93 helikoptre i NorgeI Norge er det registrert 87 helikoptre av typen Airbus H125 og seks av typen EC130, ifølge Luftfartstilsynet.
Den siste typen, AS550, er et militærhelikopter, men brukes ikke i Norge, opplyser kommunikasjonssjef Stine Barclay Gaasland i Luftforsvaret til NTB.
Det er kun helikoptre med en driftstid under 300 timer som måtte inspiseres.

– Ingen funnHelikopteret som styrtet i Alta, var av typen H125. Det var helt nytt og ble levert til Helitrans i juni i år. Ifølge Helitrans hadde det fløyet knapt 73 timer.
Helitrans utførte onsdag visuelle inspeksjoner av de aktuelle helikoptrene, til sammen 15 stykker.
– Det er ikke gjort funn av noen art. I henhold til anbefalingene fra Airbus er dermed helikoptrene igjen klarert for flyging, og de settes løpende tilbake i drift igjen, opplyser selskapet.

VarmeskaderHavarikommisjonen jobber med å danne seg et bilde av ulykken. Både undersøkelser av vrakdelene og undersøkelser gjort på ulykkesstedet er viktige i dette arbeidet. Også informasjon fra vitner og personer som har vært involvert i produksjon, vedlikehold og drift av helikopteret, er viktig.
Seks personer omkom i helikopterulykken 31. august. Ulykken skjedde i forbindelse med Høstsprell-festivalen i Alta, hvor det ble tilbudt sightseeingturer med helikopter over festivalområdet.
Fem av de omkomne var ungdommer fra Alta. I tillegg døde piloten, som var svensk.


(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.