Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190909/ARTICLE/190909972

Protestvalg

Av KATRINE REE HOLMØY

Publiseringsdato: Mandag 9. september 2019

Seksjon: Lederen

• Så var valgdagen her. I løpet av natta får vi folkets dom i 356 små og store, gamle og nye kommuner. På sitt beste gir kommunevalgkampen et innblikk i hva som engasjerer folk på knauser, nes, tettsteder og byer over hele landet. Toppolitikere og journalister fra de største mediene reiser til steder som ellers får altfor lite oppmerksomhet, for å snakke med folk og gjøre seg kjent med lokale og regionale problemstillinger.

• Også i lokalvalget er det interessant å se på de nasjonale trendene. Johan Giertsen fra nettstedet Poll of polls sier til NTB at målingene peker i retning av et protestvalg: Velgere som er opptatt av klima, distriktspolitikk og bompenger vender Høyre og Arbeiderpartiet ryggen. Valgforsker Johan Bergh peker på at sentrum–periferi-­dimensjonen, som i ulik grad har preget norsk politikk i alle år, seiler opp som en av de viktigste i årets valg. Vinnerne er MDG, Senter­partiet og i noen områder bomp­engepartiene.

• «Ensakspartier kan ikke styre landet,» skrev Kristin Clemet fra tankesmia Civita i Aftenposten i helga. Styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet, partier som på hver side av kjølen har politikk for alle samfunnsområder, «må ta ansvar for helheten, og de må evne å lede koalisjoner og bygge kompromisser mellom ulike interesser og verdier». Énsakspartier, nisjepartier og fløypartier pekes ut som styringspartienes mindre ansvarlige motsats.

• Men styringspartiene får ikke styre hvis de ikke tar innover seg hva som står på spill for velgerne, og hvis folk utenfor de store byene ikke føler seg hørt og representert. Økende engasjement for klimaet kombinert med motstand mot sentraliserende reformer ligger til grunn for de store velgerbevegelsene vi ser i dagens valg. At protest og motstand tas ut gjennom engasjement i nye, gamle, breie eller smale partier og lister, viser at folk har tro på at det er mulig å vinne fram gjennom det politiske systemet. Det er en styrke for demokratiet vårt, ikke tegn på populisme eller uansvarlighet.