Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190909/ARTICLE/190909970

Iran trappet lørdag opp anrikingen av uran ytterligere, i strid med atomavtalen.

Teheran sparker tilbake

Av Amal A. Wahab, Kairo

Publiseringsdato: Mandag 9. september 2019

Seksjon: Utenriks

TØFFE TIDER: De amerikanske sanksjonene har lagt et enormt press på iranernes hverdag. Iran trapper opp reaksjonene i håp om å presse EU til å iverksette tiltak som letter det økonomiske presset mot Iran. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

PRESSET: – De amerikanske sanksjonene er en ­eksistensiell trussel mot Iran, og landet vil bruke alt de kan for å stanse truslene, sier iransk forsker.

Iran

Irans opptrapping i kjølvannet av at USA i fjor trakk seg ut av atomavtalen, fortsetter.

USA har, siden de trakk seg ensidig ut av atomavtalen, innført brutale sanksjoner mot Iran.

Sanksjonene har rammet den iranske økonomien hardt: Arbeidsledigheten har skutt i været, den lokale valutaen har stupt i verdi og prisstigningen struper iranerne.

Sanksjonene rammer spesielt oljesektoren, Irans største eksportvare, hardt. EU har mislyktes med å sette i drift Instex, et betalingssystem som skal gjøre det mulig å drive handel med Iran uten å rammes av de amerikanske sanksjonene.

Lørdag satte Iran i drift 20 av de såkalte IR-4- og 20 IR-6-sentrifugene ved sine atomreaktorer. De moderne sentrifugene kan produsere høyt anriket uran, som det internasjonale samfunnet frykter kan gjøre det mulig for Iran å produsere atomvåpen.

– Vi har nå kapasitet til å produsere høyt anriket uran, men det kan reverseres dersom partnerne våre innfrir sine forpliktelser, sa talsmann for Det iranske energibyrået Behrouz Kamalvandi på lørdag.

Det internasjonale atombyrået skal fortsatt få lov til å inspisere virksomheten, understreket han.

Avgjørelsen om å bruke de avanserte sentrifugene kommer to måneder etter Iran i juli begynte med høyere anrikning av uran enn de tillatte 3,6 prosentene, og økte lagrene til mer enn de 300 kiloene atomavtalen tillater.

FAKTA

Atomavtalen med Iran:

• Atomavtalen, inngått mellom Iran, USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Russland, Kina og EU, trådde i kraft 1. januar 2016. Avtalen skal oppheve sanksjoner mot Iran mot at landet gir innsyn til og begrenser sitt atomprogram.

• Iran forpliktet seg blant annet til ikke å anrike uran utover 3,6 prosent, begrense lageret med anriket uran til 300 kilo og bruke R-1 sentrifuger i anrikingen.

• I mai i fjor trakk USA seg ut av atomavtalen. I juli i år økte Iran anrikingen til 4,5 prosent og beholdt et større lager enn det tillatte.

• Lørdag satte Iran i drift 40 avanserte sentrifuger, og kan med dette produsere høyt anriket uran.

• EU forsøker å redde avtalen.

Teheran ga den gang EU-landene 60 dager på å redde avtalen. Onsdag kom Irans tredje reaksjon.

– Iran må reagere

Atomavtalen skulle lette sanksjonene mot Iran mot at Teheran ga innsyn i og begrenset sitt atomprogram. Avtalen forpliktet Iran til å bruke 5 såkalte IR-1 sentrifuger, de eldste og minst effektive sentrifugene som fantes i 2016.

Avtalen tillot imidlertid Iran å utvikle og forske, på en måte som ikke tillater anrikning av uran, på opptil 30 IR-6 og IR-8 sentrifuger. I 2024 ville Iran, i henhold til avtalen, kunne ta i bruk IR-6 sentrifugene.

Teheran sier de handler i tråd med atomavtalen, som gir dem rett til å reagere dersom den andre parten ikke innfrir sine. Det mener Teheran skjedde i det øyeblikket USA trakk seg ut av avtalen i fjor.

De moderne sentrifugene anriker ikke bare høyere uran, men de gjør det også fortere.

Fram til USAs president Donald Trump ensidig trakk seg ut av atomavtalen, bekreftet Atombyrået at Iran innfridde sin del av atomavtalen.

Med til sammen 40 moderne sentrifuger i drift lørdag, gir iranerne europeerne en klar beskjed om at deres tålmodighet går mot slutt.

– Iran forsøker å reagere på de brutale amerikanske sanksjonene uten å strekke EU-landenes tålmodighet for langt og dermed miste sine europeiske venner. Samtidig må Iran reagere for å overleve, sier Seyed Mohammad Ali Taghavi på telefon til Klassekampen fra Mashhad i Iran.

Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Ferdowsi Universitetet i Irans nest største by.

– Verken Iran eller USA ønsker en krig, så de tester hverandres tålmodighet, sier han.

Fastlåst situasjon

– Situasjonen er mer fastlåst enn noen gang. USA og Iran øker presset fra hver sin side. Det er riktig at ingen av dem ønsker en krig, men det er ikke umulig at det kommer begrensede militære aksjoner, sier Sayed Shalaby, lederen for tenketanken Egyptian Council for Foreign Affairs, til Klassekampen.

Den selvstendige tenketanken består av tidligere egyptiske ambassadører med lang fartstid i utenrikstjeneste.

Shalaby minner om at hauker som USAs sikkerhetsrådgiver John Bolton ser en militær konfrontasjon med Iran som nødvendig, for å knekke det iranske regimet.

Det internasjonale samfunnet frykter at Irans mål er å skaffe seg atomvåpen, men Iran har hele tida holdt fast at de bare ønsker kjernefysisk energi.

– EU er desperate for å redde avtalen. Iran er tross alt ved Europas dør. Derfor har Frankrike tilbudt Iran 15 milliarder euro mot at Teheran skal fortsette å forplikte seg til avtalen, sier Shalaby.

Beløpet, i form av et kredittbrev som skal gjøre det mulig for Iran å skaffe seg utenlandsk valuta, skal være en del av en redningspakke, skriver The New York Times.

En iransk delegasjon var i Paris for å diskutere dette da USAs president Donald Trump var til stede i G7 møtet i begynnelsen av september. Trump-administrasjonen skal ha sagt at de ønsker å holde «et maksimalt press» mot Iran, skriver avisa.

– Det ser ut til at USA motsatte seg de franske planene. Det kan forklare at Iran nå fristilte seg fra enda flere forpliktelser, mener Shalaby.

Ifølge The New York Times er det uklart om Frankrike likevel setter sin redningsplan i verk.

EU reagerer, USA bestikker

– Irans avgjørelse er ikke i tråd med avtalen. Iran må snu og slutte å undergrave atomavtalen, uttalte talsmann for Europakommisjonen Carlos Martin Ruiz på en pressekonferanse forrige uke.

Frankrike og Storbritannia har også uttrykt skuffelse og bekymring over Irans siste opptrapping, men USA var «ikke overrasket».

– Iran har hele tida brutt atomavtalen, sa USAs forsvarsminister Mark Esper på en pressekonferanse i Paris lørdag.

Avisa Financial Times fikk forrige uke tilgang til e-poster der USAs spesialutsending til Iran Brian Hook forsøkte å bestikke Akhilesh Kumar, den indiske kapteinen om bord på den iranske oljetankeren Grace 1, med «millioner av dollar», for å få ham til å legge anker ved et land som kan beslaglegge skipet på vegne av USA.

Grace 1 ble tatt i arrest i Gibraltar, mistenkt for å være på vei til Syria. Skipet ble løslatt forrige måned.

«Dersom du velger bort denne løsningen, vil livet ditt bli mye vanskeligere», truet Hook, som skal ha sendt lignende e-post til minst et dusin andre kapteiner.

USAs utenriksdepartementet har bekreftet e-postene. Bestikkelsene er hjemlet i Reward for Justice-programmet fra 1984, og var ment å bekjempe terrorister. Nå kan opptil 1,3 milliarder kroner i belønninger gå til de som bistår USA i å ramme Den iranske revolusjonsgarden.

– Dette viser at USA er villig til å bruke alle midler, bortsett fra en åpen krig, for å ramme det iranske regimet, sier Sayed Shalaby.

amal.wahab@klassekampen.no