Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190907/ARTICLE/190909974

Utsatt valg

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Lørdag 7. september 2019

Seksjon: Lederen

• Labour-leder Jeremy Corbyn hadde i går samtaler med de andre opposisjonspartiene for å samordne mandagens stemmegivning om nyvalg i det britiske parlamentet. Konklusjonen er at statsminister Boris Johnson ikke får oppfylt sitt ønske om et nyvalg før tidligst i november, kanskje enda seinere. Alt i britisk politikk handler nå om brexit. Det endrer både Det konservative partiet og Labour. EU-tilhengerne som vil reversere resultatet av folkeavstemningen, har styrket sin posisjon i Labour, mens Johnsons brexit-linje har ført til avskallinger fra Det konservative partiet.

• På meningsmålingene har Det konservative partiet nå en oppslutning på 33–35 prosent, mens Labour ligger på 24–26. Liberaldemokratene får 17 og Brexitpartiet 14. Gitt det britiske valgsystemet med enmannskretser ville et slikt resultat gitt Johnson et komfortabelt flertall i Parlamentet. Velgere som er mot brexit fordeler seg både på Labour og Liberaldemokratene, og flere EU-tilhengere ønsker seg derfor et valgteknisk samarbeid mellom ja-partiene, for eksempel ved at partiet med lavest oppslutning i en krets, ikke stiller liste.

• For Labour er EU-saken en ulykke. Mange Labour-velgere, spesielt i Nord-England, stemte for utmelding og har ikke skiftet mening. «Get the job done», er deres beskjed. For hver dag som går mister Corbyn taket på disse velgerne, mens Boris Johnson målbevisst forsøker å vinne nettopp disse arbeiderkretsene. En konservativ seier her kan bety at tyngdepunktet i britisk politikk endres, kanskje for lang tid. Johnsons spesialrådgiver Dominic Cummings snakker om Nord-England som Storbritannias Michigan, med henvisning til Trumps seier i rustbeltet i USA. Resultatet kan bli at Labour, som tradisjonelt har hatt stor støtte i den britiske arbeiderklassen, svekkes som arbeiderparti, mens disse velgere i stedet ender opp hos de konservative. Denne utviklingen reiser et mer prinsipielt spørsmål om hva arbeiderpartier skal gjøre i politiske konfliktsaker der det er interessemotsetninger mellom arbeidervelgere og mer høyt utdannete middelklassesjikt.