Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190906/ARTICLE/190909979

NRK spurte om råd fra Steve Bannon da de skulle manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole:

Slakter NRKs «forskning»

Av Dag Eivind Undheim Larsen og Torbjørn Tumyr Nilsen

Publiseringsdato: Fredag 6. september 2019

LEK ELLER VITENSKAP: Flere samfunnsforskere Klassekampen har snakket med, mener NRKs skolevalgeksperiment i Lillestrøm framstår lite vitenskapelig. Bildet er fra skolevalget ved Foss videregående skole i Oslo i 2017. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX

NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.

medier

– Det er så store etiske problemer knytte til NRKs eksperiment at det aldri burde blitt gjennomført, sier Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Onsdag ble det kjent at NRK-programmet «Folkeopplysningen», med tv-profilen Andreas Wahl i spissen, har forsøkt å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole. Gjennom det NRK omtaler som et «eksperiment», har statskanalen systematisk kartlagt elever ved skolen og etablert falske nettprofiler.

På sosiale medier som Facebook og Instagram er elevene blitt eksponert for positive artikler om Senterpartiet. Samtidig er elevene blitt utsatt for negativ propaganda om andre partier.

NRK laget også falske nyheter og valgomater i et forsøk på å påvirke elevene. Manipulasjonen har pågått i en periode på et halvt år.

FAKTA

«Folkeopplysningen»:

• Programserie om vitenskap, sendes på NRK.

• Denne uka ble det kjent at programmet har forsøkt å påvirke utfallet av skolevalget ved Lillestrøm videregående skole.

• For å manipulere har NRK-programmet brukt falske nyheter, valgomat og brukerprofiler på sosiale medier Facebook og Instagram.

• Statskanalen har fått mye kritikk etter det er blitt kjent hvilke metoder de har brukt for å manipulere elevene.

– Mangler kontrollgruppe

«Folkeopplysningen» er ifølge NRKs nettsider en «vitenskapsserie», men flere samfunnsforskere Klassekampen har snakket med, mener skolevalgeksperimentet i Lillestrøm framstår som lite vitenskapelig.

Blant dem er valgforsker Johannes Bergh, som arbeider ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

– Som forskningsprosjekt fungerer ikke dette særlig godt. Her har man pøst på med mange ulike tiltak for å påvirke elevene, men så har man ingen strategi for å måle hvilken effekt dette har, sier Bergh.

– Hvis dette eksperimentet skulle hatt vitenskapelig verdi, måtte man ha hatt en kontrollgruppe som man kunne sammenlikne resultatet med.

Spurte Bannon om råd

Jan Egil Ådland er prosjektredaktør for tv-programmet «Folkeopplysningen». Han medgir at de ikke har operert med noen kontrollgruppe, men sier samtidig at valgresultatet ikke har vært det viktigste for dem.

– Vårt formål har vært å vise både elever og tv-seerne hvilke muligheter som finnes for dem som vil drive med skjult påvirkning, og slik sett blir selve eksperimentet bare et element i programmet.

– Har dere rådført dere med fagpersoner underveis?

– Redaksjonen tok kontakt med Steve Bannon da han var i Bergen tidligere i år, for å høre om han kunne gi oss noen tips til å påvirke opinionen. De har også snakket med Kjetil Trys reklamebyrå når det gjelder markedsføring, og så har vi rådført oss med rektor på Lillestrøm videregående skole, samt jurister og NRKs etikkredaktør.

– Har målet først og fremst vært å skape tv-underholdning?

– Dette er ikke noe vi har gjort for moro skyld eller for å skape underholdning. Som sagt har vi vært opptatt av å peke på de ulike virkemidlene som kan brukes til manipulere en velgermasse, sier Ådland.

– Mer som en lek

Per Selle, professor i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen, er på linje med Johannes Bergh. Han kan ikke se at NRK-eksperimentet har noen faglig relevans.

– Skulle dette vært interessant, måtte man kunne måle effekten av påvirkningen. Da må man ha kontrollgrupper innad på denne skolen, eller ved andre skoler, som ikke blir utsatt for den samme type påvirkning.

– Hvordan kunne et slikt eksperiment vært rigget til, om man skulle gjøre det «riktig», Selle?

– Det er ikke helt lett å se for seg. Å måle effekt av en slik påvirkning er i utgangspunktet svært vanskelig. Man må finne representative grupper som ikke har fått feilinformasjon. Da ville det blitt interessant, men hvis ikke, blir det mer som en lek. En ikke spesielt morsom lek.

Russiske tilstander

Også samfunnsforskeren Iver B. Neumann er kritisk til NRKs metoder. Han er statsviter og direktør for velferdsforskningsinstituttet Nova. Han presiserer at han ikke driver med denne type forskning, men svarer på generelt grunnlag.

– Eksperiment i det virkelige liv er en etablert metode, og den kan forsvares etisk.

Neumann er kritisk til at NRK har gjort dette mot elever på en videregående skole. Han frykter at eksperimentet kan ha virket inn på resultatet av skolevalget, som igjen kan ha påvirket det reelle valget.

– Dermed blir det veldig Trump-aktig: En undersøkelse av fake news blir et eksempel på fake news. Det er ikke noe statskanalen NRK skal holde på med. Plutselig er det ikke så stor forskjell på Norge og Russland.

– Flere ungdommer ved skolen har uttalt at de ikke føler seg misbrukt?

– Det er underordnet. Mange som sier at noe er OK i første omgang, skjønner først i etterkant at de er blitt misbrukt. Dette skjer noen ganger med voldtektsofre. Dette er tommelfingerregler for dem som driver med slik forskning.

– Ville ikke fått tillatelse

Johannes Bergh forteller at norske forskere aldri ville kunne søkt midler fra Forsk­ningsrådet til et eksperiment som Folkeopplysningen nå har gjort.

– Vi ville rett og slett ikke fått tillatelse av personvernmyndighetene til å gjennomføre et slikt prosjekt.

Han er også tydelig på at heller ikke NRK burde begitt seg inn på dette.

– Det finnes tydelige retningslinjer for hvordan man skal drive forskning på mennesker, og da er blant annet samtykke fra dem som deltar, et vesentlig element. Det har ikke NRK fått i dette tilfellet.

– Har ikke NRK nå klart å sette falske nyheter og kildekritikk på dagsorden?

– Jo, og det er et viktig tema, men så langt er det vel helst kritikken av NRKs opplegg som har dominert dekningen.

Jan Egil Ådland i NRK forstår at prosjektet møtes med kritikk. Han mener videre at debatten som har oppstått i bakkant av eksperimentet er sunn.

– Det var avgjørende for oss at rektoren ved skolen sa ja til dette.

Ådland understreker videre at elevene ikke bare er blitt påvirket og så fått resultatet slengt midt i fleisen.

– Elevene vil få anledning til å se programmet i god tid før det sendes på tv, og de får muligheten til å komme med innspill og eventuelt takke nei om det er slik at de ikke vil være med, sier Ådland.

kultur@klassekampen.no