Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190902/ARTICLE/190909996

Angela Merkel møter nasjonalt og internasjonalt press for å investere mer penger:

Vil ha tysk fetisj-stopp

Av Eirik Grasaas-Stavenes

Publiseringsdato: Mandag 2. september 2019

Seksjon: Utenriks

MISFORNØYDE: Frankrikes Emmanuel Macron, her med førstedame Birgitte Macron og Tysklands Angela Merkel, har kalt tysk budsjettpolitikk for «en fetisj». FOTO: ANDREW HARNIK, AP/NTB SCANPIX

SVART HULL: For å redde klima og hindre en ny økonomisk krise må Angela Merkel legge bort Tysklands stramme budsjettpolitikk, mener kritikere.

EU

Mens resultater fra gårsdagens delstatsvalg fordøyes, skal Angela Merkel i dag møte regjeringspartnerne i sosialdemokratisk SPD til møter om kostbare klimatiltak som skal redusere tyske utslipp med 55 prosent innen 2030.

Men skal de store forventningene til klimapakka innfris, blir Merkel trolig nødt til å bryte med et strengt økonomisk disiplin-regime som Tyskland også har presset på resten av EU.

Nå forventer stadig flere, både politikere, økonomer og tenketanker, på hjemmebane og internasjonalt, at EUs stormakt åpner pengeboka i møte med klimaendringer og mørkere økonomiske horisonter.

FAKTA

Tysk budsjett-spill:

• Denne høsten skal Tysklands regjering ta stilling til å gå bort fra den mangeårige politikken om å ikke føre budsjettunderskudd, blant annet for å finansiere store klimatiltak.

• Kravene om å bruke mer penger øker fra flere kanter i møte med økonomisk nedgang og behov for klimatiltak.

• Spørsmålet splitter Merkels regjeringspartner SPD, som har finansminister Olaf Scholz.

Svart null kan bli svart hull

Tyskland har siden 2000-tallet ført en politikk der gjeld og underskudd på statsbudsjett er økonomiske no-go-soner.

Financial Times kaller «schwarze null» – den svarte nullen – det nærmeste tyskerne kommer til nasjonal ideologi, mens Frankrikes Emmanuel Macron har kalt tysk budsjettpolitikk en «fetisj».

Den siste tida har tysk økonomi vist svakhetstegn. Bundesbank har advart mot at en økonomi – som rammes av blant annet usikkerhet rundt brexit og USAs handelskrig med Kina – kan krympe i tredje kvartal.

Næringsliv: Må endres

Tysk debatt preges nå av sterkere krav om at den svarte nullen legges bort, også fra Merkels regjeringspartner SPD.

– Et balansert budsjett bør ikke være et mål i seg selv eller en fetisj. Vi må ha økonomisk fornuftig politikk. Det betyr å investere i løpet av økonomisk nedgang, sa nylig SPDs Cansel Kiziltepe.

Tyskland finansminister Olaf Scholz fra SPD har flere ganger flagget sin forkjærlighet for stram budsjettpolitikk. Han presses nå hardt av SPDs venstreside, og har sagt han er klar til å møte økonomiske nedgangstider med investeringer på 50 milliarder euro.

Men også i næringslivet er det bevegelse. Joachim Lang, leder for Tyskland største næringslivslobby BDI, sier «Tysklands økonomiske politikk må endres» for å takle økonomisk nedgang.

Samtidig har mange tyskere store forventninger om at ambisiøse klima- og miljøløfter følges opp i årene som kommer. De grønne gjorde et brakvalg i EU-valget i år, der de ble Tysklands nest største parti med over 20 prosent av stemmene. Finanisiering av klimatiltak vil ifølge Financial Times bli vanskelig innenfor dagens budsjettrammer.

Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mye Merkel og hennes CDU er villig til å fire på gamle krav. CDU-leder Annegret Kramp-Karrenbauer, sa nylig at den svarte nullen «er uunnværlig for oss».

Christian Odendahl, sjeføkonom ved Center for European Reform, mener «sentrum-høyre må gi slipp på sin besettelse for balanserte budsjetter, som er økonomisk analfabetisk og skadelig for de framtidige generasjonene det er ment å beskytte».

CDUs økonomiske politikk kritiseres også fra ytre høyre. I gårsdagens lokalvalg i delstatene Sachsen og Brandenburg (resultatene kom etter Klassekampen gikk i trykken) lå høyrepopulistiske Alternative für Deutschland an til å gjøre sterke valg.

Rammer Europa

Tysk insistering på streng innstrammingspolitikk har også dominert utformingen av EUs strenge budsjettregler, og kom særlig til syne i EUs tvangsgrep overfor kriserammede eurostater på begynnelsen av 2010-tallet.

Tyskernes posisjon – i stor grad staket ut av industri- og eksportinteresser – har lagt seg i veien for en mer ekspansiv økonomisk politikk i EU.

Den amerikanske Nobelprisvinneren i økonomi, Paul Krugman, er blant dem som mener tysk politikk skader resten av Europa, men også hele verdensøkonomien.

eirikgs@klassekampen.no