Print URL: http://501-kkweb.newscyclecloud.com/article/20190831/ARTICLE/190839991

Til gatene

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Lørdag 31. august 2019

Seksjon: Lederen

• Han er fortsatt Italias innenriksminister i navnet, lederen for det italienske ytre høyre-partiet Lega. Likevel oppfordret Matteo Salvini i går sine støttespillere – den stille majoriteten i hans ord – til å marsjere mot Roma 19. oktober. Ifølge en oppdatering på Salvinis Facebook-side skal marsjen markere italiensk stolthet og motstand mot en regjering «født over natta i Brussel». Salvini er rasende fordi en manøver for å få nyvalg ble spolert av at Legas tidligere regjeringspartner Femstjernersbevegelsen, som i stedet gikk i regjering med sosialdemokratene. En marsj mot Roma er ikke uten symbolikk i Italia. Det var de italienske fascistenes marsj mot Roma i oktober 1922 som førte til Benito Mussolinis maktovertakelse.

• Også i Storbritannia mobiliseres det til aksjoner mot regjeringen etter at nyslått statsminister Boris Johnson denne uka fikk godkjenning til å suspenderte parlamentet i fem uker. Det vil gjøre det vanskeligere for parlamentet å hindre en EU-exit uten en avtale, og Johnson forsøker antakelig å legge press på EU ved forhandlingsbordet. Hans svært kontroversielle parlamentariske manøver skaper likevel et voldsomt raseri, også i eget parti. Mange tory-representanter kritiserer sin nyvalgte leder offentlig for å sette til side demokratiet. Momentum, Labours unge og EU-vennlige venstrefløy, organiserer protestaksjoner i en rekke byer. Den Johnson-vennlige avisa The Telegraph hevder Momentum-leder Laura Parker forsøker å bli «den mest militante anti-myndighets-aggressoren siden Arthur Scargill».

• Italia og Storbritannia er ulike på nesten alle måter, men et fellestrekk har landenes politiske kaos: De er tett knyttet til strid om tilknytningen til EU. Unionen har vært knallhard i sine budsjettkrav overfor Italia, og i brexit-forhandlingene med Storbritannia står EU bom fast, selv om avtaleutkastet er nedstemt tre ganger i parlamentet. Likevel framstår EU nærmest som en naturkraft uten handlingsalternativer. Nå har konflikten i begge land tilspisset seg til å handle om hvem som representerer folkeviljen og om framtida for demokratiet.