Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190813/ARTICLE/190819985

• Terrorsiktet la ut 46 bilder av seg selv på nett • Prøver å regissere mediedekningen, mener terrorekspert

Advarer mot bildebruk

Av Dag Eivind Undheim Larsen, Thomas Espevik (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

Publiseringsdato: Tirsdag 13. august 2019

Seksjon: Kultur og medier

TAR REGI: Presseoppmøtet var massivt da den terrorsiktede 21-åringen kom til fengslingsmøte mandag. Terrorforskere ber mediene passe på at de ikke spiller på hans lag.

Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.

TERROR

Norsk presse var raskt ute med å publisere navn og bilder av mannen som lørdag skjøt seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum. Først ute var de alternative nettstedene Document og Resett, men fra søndag kveld ble Philip Manshaus navngitt og avbildet også på Dagbladet.no. Mandag formiddag fulgte de fleste norske medier etter.

I forkant av angrepet skal Manshaus ha lagt ut en lenke til flere egne bilder på Endchan, et nettforum som brukes av høyreekstreme. Her er det i alt 46 ulike fotografier fra barndom og oppvekst, i tillegg til bilder som tilsynelatende er tatt nylig.

Store medier, som Dagbladet, VG og NRK, har alle publisert bilder fra denne mappa. I bildetekstene oppgis det at fotografiene er «private».

FAKTA

Medier og terror:

• For en drøy uke siden ble USA rammet av to masseskytinger.

• I etterkant har Klassekampen skrevet flere artikler om hvordan pressen dekker slike saker.

• På lørdag skjøt en mann seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum. Norsk presse var raskt ute med å publisere navn og bilde av gjerningspersonen.

• Nå ber terrorforskere mediene om å tone ned omtalen av den terrorsiktede.

Frykter «overdekking»

Lars Gule forsker på ekstremisme ved Oslomet og mener mediene bør være varsomme med å publisere bildene.

– I dette tilfellet ser det ut til at gjerningsmannen selv har forsøkt å ta regien på hvordan han blir framstilt i pressa. Da er det ekstra viktig at mediene gjør grundige vurderinger av hvilke bilder de bruker, for å unngå at de spiller på hans lag, sier Gule.

Han mener det er svært uheldig dersom omtalen av gjerningsmannen blir for massiv.

– Det er en fare for at slike hendelser blir «overdekket». Min oppfordring er at mediene benytter seg av ett bilde av gjerningspersonen i alle oppslagene. Størrelsen på bildene bør også nedskaleres.

Gule sier omfattende medie­dekning av terror kan medføre at gjerningsmannen blir sett på som en martyr.

– Noen mener at anonymisering derimot kan bidra til å mystifisere vedkommende?

– Det er opplagt, og det finnes ikke noe fasitsvar i denne situasjonen. Men jeg tror altså det er klokt av mediene å legge seg på en varsom linje.

Maner til aktsomhet

Magnus Ranstorp, terrorforsker og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm, er enig med Gule.

Han viser blant annet til hvordan Anders Behring Breivik og Christ­church-terroristen i New Zealand har forsøkt å styre medienes omtale av seg selv.

– I slike tilfeller må mediene være ekstremt varsomme med hva de publiserer, sier Ranstorp.

Tore Bjørgo er professor ved Universitetet i Oslo og har terrorisme og høyreekstremisme som spesialfelt. Også han er tydelig på at mediene skal være forsiktige med å bruke gjerningsmannens egne bilder.

– Det er et dilemma for både forskere og journalister hvordan vi skal bruke slike bilder uten at det tjener terroristens sak.

Bjørgo påpeker imidlertid at forskningen ikke kan gi noe svar på hva som er rett og galt når det kommer til medienes omtale av terrorister.

– Det er delte meninger blant forskerne om dette, men ideen om at vi ikke ville hatt terrorisme uten medieomtale, er urealistisk. Og det er en illusjon å tro at de som begår terror, kan forbli anonyme.

– Vil bygge personkult

Bjørgo forteller samtidig at søken etter berømmelse er en sentral drivkraft for mange terrorister, også mannen bak moskéskytingen i Bærum. I går fortalte Bjørgo til Klassekampen at den norske terrorsiktede omtales som en «loser» og latterliggjøres i nettforumene.

– Det er helt tydelig at han har forsøkt å bygge opp en personkult rundt seg selv. Men i dette tilfellet vil ikke mediedekningen spille så stor rolle, for det er ikke akkurat ære og berømmelse som blir gjerningsmannen til del på de nettforumene hvor han forsøkte å bygge opp sin status, utdyper Bjørgo.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

Flere brukte den terrorsiktedes egne «pressebilder»

I timene etter at Dagbladet identifiserte Philip Manshaus søndag kveld, publiserte redaksjonen flere bilder av den terrorsiktede 21-åringen. Minst fire av bildene var hentet fra en bildemappe som Manshaus – eller noen som brukte hans navn – la ut via nett­forumet Endchan før moské­angrepet lørdag.

Frode Hansen, nyhetsredaktør i Dagbladet, har ingen betenkeligheter med det.

– Når vi skriver mange saker om en person, er det naturlig å bruke flere bilder, sier han, samtidig som han understreker at det var disse bildene som var tilgjengelige på dette tidspunktet.

– Kan det ikke tenkes at dette er propagandabilder som Manshaus ønsker at mediene skal bruke, Hansen?

Vi har ikke brukt noen av de såkalte propagandabildene, og vi har beskåret bildene for å ta bort ting som kan oppfattes som propaganda.

VG-redaktør Gard Steiro sier at det i et evalueringsmøte i avisa ble bestemt at redaksjonen skulle være varsom med å bruke disse bildene.

– De bildene Manshaus har lagt ut, kan vise hvordan han selv ønsker å framstå. I likhet med for eksempel NRK var vi opptatt av å få tak i andre bilder, sier Steiro.

Hva synes dere om at Dagbladet har brukt flere bilder fra denne bildemappa?

– Det har jeg ingen meninger om, sier Steiro.

I motsetning til Dagbladet, som identifiserte Manshaus søndag kveld, ventet VG til mandag formiddag med å navngi 21-åringen. Steiro forteller at det handler om at VG ønsket mer informasjon om saken, og ville vente til advokaten hadde møtt Manshaus.

– Vi ville også vite mer om helsetilstanden hans, og hadde i det hele tatt en rekke spørsmål vi måtte ha svar på før vi kunne identifisere.

I dag har også Klassekampen valgt å identifisere terrorsiktede Philip Manshaus.

– Når siktelse er tatt ut for terrorhandling og drap, i tillegg til at navnet allerede er ute over alt, så mener jeg at det er så godt kjent at det må være greit å bruke det, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal.