Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190812/ARTICLE/190819991

Oslomet-lektor innrømmer at minoritetskvoten på journalistutdanningen ikke har blitt godt nok promotert:

Har ikke tro på kvotering

Av Thomas Espevik (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Mandag 12. august 2019

Seksjon: Kultur og medier

TROR IKKE PÅ KVOTE: Journalistikkstudent Abdirahman Hassan mener at kvotering er en lettvint løsning. Han mener de lave søknadstallene skyldes at få unge med minoritetsbakgrunn blir oppfordret til å søke på journalistutdanningen.

Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.

Utdanning

Da Høgskolen i Oslo og Akershus i 2006 innførte en minoritetskvote på journalistutdanningen, var målet å øke mangfoldet i den norske journaliststanden. Hvert år skulle fem studieplasser ved det som nå er Oslomet, reserveres til studenter med minoritets­bakgrunn.

Kravet som ble stilt, var at søkeren eller begge foreldrene måtte være født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Nå, tretten år seinere, viser statistikk (se grafikk) fra universitetets opptakskontor at stadig færre søker seg inn på utdanningen gjennom minoritetskvoten:

Mens det i søknadsårene 2007 og 2008 var 37 personer som søkte via kvoten, er antallet i år nede i ni. Bare to av disse valgte å takke ja til plassen.

• Heller ikke i 2017 og 2013 klarte Oslomet å fylle opp de fem reserverte studieplassene. Da takket henholdsvis én og to studenter ja til studieplassen gjennom kvote­ordningen.

Førstelektor ved Institutt for journalistikk og mediefag, Anders Graver Knudsen, innrømmer at ordningen ser ut til å ha feilet.

– Nedgangen i antall søkere viser tydelig at vi har en utfordring, sier han.

FAKTA

Journaliststudiekvote for minoriteter:

• Siden 2006 har inntil fem studieplasser på journalistutdanningen til Oslomet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) vært reservert for søkere med minoritetsbakgrunn.

• For å konkurrere i kvoten må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

• Nå åpner Oslomet for å evaluere ordningen og å se på alternative tiltak for å rekruttere minoritetsstudenter. Grafen viser antall søkere som har søkt seg inn på journalistikkutdanningen ved Oslomet gjennom minoritetskvoten mellom 2006 og 2019.

Peker på andre problem

Abdirahman Hassan (21) er journalistikkstudent ved Oslomet og mener nedgangen i antall søkere med minoritetsbakgrunn viser at kvotering ikke er det beste middelet for å få et større mangfold i medie­bransjen.

– Det store problemet er at få unge med minoritetsbakgrunn blir oppfordret til å søke seg inn på journalist­utdanning. Da hjelper det ikke at de få som søker, kan kvoteres inn, sier han.

Hassan forteller at han selv opplevde at venner og kjente frarådet ham fra å bli journalist.

– Mange mente det var et usikkert karrierevalg med tanke på hvor vanskelig det er å få jobb i denne bransjen, sier Hassan, som samtidig understreker at han hadde full støtte hjemmefra når det gjaldt studievalget.

Hassan, som i sommer har jobbet som journalist i avisa Vårt Land, forteller at det var storebroren, skribent og samfunnsdebattant Mohamed Abdi, som inspirerte ham til å bli journalist.

– Han har vist meg at det er mulig å gå den veien og har vært en viktig rollemodell for meg, sier han.

– Må ta saken på alvor

Nå håper Hassan at Oslomet tar de fallende søknadstallene på alvor. Han mener det er viktig at universitetet vurderer og undersøker om de skal videreføre minoritetskvoten, eller om det er på tide å innføre andre tiltak.

Dersom Oslomet beholder minoritetskvoten, mener Hassan det er viktig at ordningen promoteres i mye større grad enn i dag. Som et illustrerende eksempel på hvor lite kjent denne muligheten er, forteller Hassan at han selv ikke visste om ordningen da han søkte seg inn på studiet.

– Jeg har snakket med flere andre studenter med minoritetsbakgrunn som heller ikke har hørt om den. Det sier jo litt om profileringen, når ikke engang studentene her vet om ordningen.

Men det gir kanskje en bedre følelse å ikke være kvotert?

– Ja, selvfølgelig. Dersom jeg hadde blitt kvotert inn, ville jeg nok hatt en følelse av at jeg ikke hadde jobbet godt nok for å fortjene studieplassen.

– På tide med gjennomgang

Knudsen er enig i Hassans analyse om at minoritetskvoten ikke løser strukturelle utfordringer som ligger bak de lave søknadstallene. Også han nevner usikkerheten rundt jobbmuligheter som et element mange med minoritetsbakgrunn er opptatt av.

– Men jeg synes likevel det er bra at vi har denne kvoteringsmuligheten. Det viktig for oss å sende ut dette signalet, sier han.

– Dere er den eneste journalistutdanningen som tilbyr kvotering av studenter med minoritetsbakgrunn. Har dere ikke et ansvar for å få denne informasjonen ut til potensielle studenter?

Jo, problemet er nok at vi har slått oss til ro med at vi stort sett har fylt opp de fem reserverte plassene. Men når jeg ser på de fallende søknadstallene nå, er det ingen tvil om at kvoteringen i seg selv ikke har fungert som en rekrutteringsportal.

Er det aktuelt å gjøre noen grep framover?

– Ja, det er ingen tvil om at vi må sette oss ned for å evaluerere denne ordningen. Tida er overmoden for en gjennomgang, sier Knudsen, før han legger til at det ikke nødvendigvis skal så mye til for å øke søkertallene.

– Vi har ikke drevet noe som helst målrettet reklame for at vi kvoterer inn studenter med minoritetsbakgrunn. Kanskje hjelper det mye å sørge for at denne informasjonen når de riktige folkene, sier han.

thomase@klassekampen.no