Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190812/ARTICLE/190819990

Abid Raja krever handling fra regjeringen etter høyreekstremt terrorangrep mot moskeen i Bærum:

Ber Erna om plan mot islamofobi

Av Bjørn S. Kristiansen (tekst), Oslo, og Frida Holsten Gullestad (tekst og foto), Trondheim

Publiseringsdato: Mandag 12. august 2019

Seksjon: Innenriks

FRYKT: Færre enn vanlig møtte søndag til eid-feiring i Trondheims største moské etter moskeangrepet i Bærum dagen før. Ismail Muhyadin takket politibetjent Geir for innsatsen.

HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.

TERROR

Lørdag kveld, i timene etter at en 21 år gammel mann ble pågrepet etter å ha skutt seg inn i Al-Noor Islamic Centre i Bærum, var politiet tilbakeholdne med å stemple angrepet som en terrorhandling.

Søndag var tonen i ferd med å skifte. På en pressekonferanse informerte politiet at omstendighetene rundt angrepet var i ferd med å bli tydeligere.

– Det gjør at vi nå står overfor en forsøkt terrorhandling, sa fungerende enhetssleder Rune Skjold ved Oslo politidistrikt og fortsatte:

– Bakgrunnen for det er at det er brukt våpen i en moské. Kartleggingen har vist at gjerningspersonen har høyreekstreme holdninger. Han har uttrykt hyllest av Quisling, han har innvandrerfiendtlige holdninger, og han har skapt frykt.

FAKTA

Moskéskytingen:

• Lørdag ettermiddag klokka 16.07 meldte politiet om skyting på Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

• En ung norsk statsborger tidlig i 20-årene ble pågrepet med hjelp fra personer tilknyttet moskeen.

• Lørdag kveld rykket politiet ut med store styrker til en adresse på Eiksmarka i Bærum. Der fant de en ung kvinne død.

• Mannen som er siktet for drapsforsøk i moskeen, er også siktet for drap på kvinnen, som det søndag ble bekreftet at er hans stesøster.

• Den siktede har hatt tilhold i boligen der kvinnen ble funnet.

• Politidistriktene har iverksatt trygghetsskapende og forebyggende tiltak tilknyttet feiringen av den muslimske høytida eid.Kilde: NTB

Ber sine egne om handling

Abid Raja, parlamentarisk nestleder i regjeringspartiet Venstre og visepresident på Stortinget, er overfor Klassekampen klar på at regjeringen nå må lage en handlingsplan som spesifikt tar for seg hat og hets mot muslimer.

– Jeg ser at mine gode, norske kolleger kvier seg for å bruke begrepet islamofobi. Men vi må våge å bruke det begrepet. Det er ikke slik at fordi man sier at man skal jobbe mot islamofobi, så stempler man alle nordmenn. 99,9 prosent tenker ikke slik om muslimer. Men noen gjør det, og det er på tide at vi våger å bruke det begrepet, sier Raja.

Muslimfiendtlighet

Regjeringen jobber for tida med en handlingsplan mot rasisme og ekstremisme, og lanserte i 2016 en handlingsplan mot hatefulle ytringer. Samtidig ble det lansert en strategi som spesifikt tok for seg antisemittisme.

I 2017 gjorde Holocaust-senteret en befolknings­undersøkelse der 34,1 prosent ga uttrykk for at de har utpregede fordommer mot muslimer, og 39 prosent mente at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur.

Likevel: Enn så lenge har regjeringen avvist en egen plan mot islamofobi og muslimhat.

– Muslimer, som har blitt en stor minoritet i Norge, trenger også å føle seg ivaretatt på den samme måten som det jødiske miljøet da det ble laget en egen plan mot antisemittisme. En egen handlingsplan vil rette fokus mot islamofobi, sier Raja.

Han peker på følgende som essensielt for planen:

– Det er ikke religionen ­islam vi skal beskytte. Det er muslimene, enkeltindividene, sier han.

Maner til innsats

Noe av det siste SV gjorde før Stortinget tok sommerferie, var å fremme et forslag om nettopp en slik handlingsplan, forteller partileder Audun Lysbakken.

– Ekstreme holdninger kan inspirere ekstreme handlinger. Svaret på dette angrepet på moskeen vi nå må gi som samfunn, er en kraftfull politisk innsats mot islamofobi. Det spres mye giftige konspirasjonsteorier om muslimer, og det er nå en svært viktig politisk oppgave å konfrontere disse ideene og nedkjempe dem. Det som nå har skjedd, er en veldig alvorlig påminnelse om dette. Norge har faktisk ingen nasjonal handlingsplan mot islamofobi, sier Lysbakken.

Forslaget SV har lagt fram, er klart for stortingsbehandling til høsten.

– Her er Abid Raja og jeg helt enige. Jeg håper han klarer å få regjeringspartiene til å gå inn for forslaget.

Vårt Land meldte søndag at tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad nå vil vurdere en handlingsplan mot islamofobi.

innenriks@klassekampen.no

UNDERSAK

Hyller helten fra Noor-moskeen

– Han er faren til en venn av meg. Han er ikke sterk, men veldig modig, og jeg håper norske myndigheter vil sette pris på dette motet. Denne hendelsen kunne fått mye større konsekvenser, sier Umer Farooq, styreleder i det muslimske samfunn i Trondheim (MST).

Moskelederen berømmer motet til Mohammed Rafiq, den 65 år gamle mannen som stanset terroristen i al Noor-moskeen i Bærum.

Farooq tror kun tilfeldigheter avgjorde at ikke mange ble drept lørdag ettermiddag.

– Vi er sjokkerte, og hadde aldri ventet dette i det norske samfunnet, som vi oppfatter som veldig tolerant, sier Farooq.

Landet rundt feiret muslimer eid i går. I en pressemelding skrev Islamsk Råd Norge at norske muslimer lenge har vært bekymret over muslimhatet som de mener sprer seg i Norge.

«Folk innad i det muslimske miljøet er selvfølgelig berørt. Det er ingen tvil om at dette setter mange i en sjokktilstand», sa styreleder Abdirahman Diriye til NTB.

I Trondheim myldret det av folk utenfor byens største moské MST. Like fullt hadde mange holdt seg hjemme etter å ha fått nyheten om angrepet i Bærum på lørdag. Ved døra hadde flere fra moskeen stilt opp som vakter i gule vester. Også politiet var synlig til stede.

Setter pris på støtte

Ismail Muhyadin er bystyrerepresentant for Høyre i Trondheim og har tidligere vært generalsekretær i moskeen.

– Jeg ønsker å takke alle nordmenn som støtter de muslimske og jødiske trossamfunnene. Jeg er glad folk har møtt opp her i dag, men det var ikke så fullt som det bruker å være, sier Muhyadin, som hilser til høyre og venstre, og gir en politibetjent en klem.

Han håper myndighetene vil styrke sikkerheten rundt landets moskeer, gå i dialog med trossamfunnene og lage en handlingsplan mot islamofobi.

– Vi tror 99,9 prosent av det norske samfunnet ikke støtter dette angrepet. Dette kom fra den ene promillen som er gale, og dem finner man overalt. Vi skal ikke la oss skremme, sier Farooq.

Bekymret for framtida

Foran moskeen står Amran Gure (19) med familien.

– Vi er bekymret og tenker på framtida. Jeg ble veldig trist etter angrepet i New Zealand tidligere i år. Da jeg leste om hendelsen i Bærum i går, ble jeg sjokkert, men tross alt lettet. Han hadde planlagt å gå inn og drepe mange, men fikk det ikke til.

Rais Khan Tanha lar seg avbilde med kameratene foran politibilen. Det er smil og jovial stemning.

– Han som angrep, var en terrorist. Han ville drepe flest mulig. Men vi blir ikke redde, sier Tanha.

Foran døra til moskeen har Lars Korsnes og Hilde Skaret møtt opp for å dele ut roser.

– Vi har gitt en blomsterbukett til moskeen i solidaritet etter det som skjedde i går, så de vet at de ikke står alene, sier Korsnes.

Planen var å mobilisere til å slå ring om moskeen, som etter synagogeangrepene i Danmark i 2015, men tida ble for knapp.

– Det er lett å forstå at når noen blir angrepet under en høytid, så skaper det usikkerhet og frykt, sier Kornes.