Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190809/ARTICLE/190809969

Professor Anne Gjelsvik mener flere norske medier gikk for langt i sin dekning av terroren på New Zealand:

Maner til varsom dekning

Av Dag Eivind Undheim Larsen

Publiseringsdato: Fredag 9. august 2019

Seksjon: Kultur og medier

OFRENE: Femti mennesker døde da en væpnet mann begynte å skyte i og rundt to moskeer i Christchurch 15. mars. New Zealands statsminister har erklært at hun ikke vil uttale terroristens navn. Det imponerer medieforsker Anne Gjelsvik. FOTO: ANTHONY WALLACE, AFP/NTB SCANPIX

Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.

medier

De siste dagene har norsk og utenlandsk presse hatt fyldig dekning av skyteepisodene i Texas og Ohio. En rekke medier har publisert bilder av gjerningsmennene og trykket deres fulle navn.

Samtidig er det flere som nå etterlyser en debatt om hvordan mediene dekker terrorhendelser. Tidligere denne uka trykket Adresseavisen en lederartikkel som manet til diskusjon om hvordan mediene omtaler terror og hat­kriminalitet etter masse­skytingene.

I USA har det også dukket opp en organisasjon under navnet No Notoriety som legger press på mediene for å gjøre dem mer varsomme med å publisere navn og bilder av personer som utfører masseskytinger. De mener den breie medieomtalen av gjerningsmennene kan utløse nye skytetragedier.

FAKTA

Medier og terror:

• Sist helg ble USA rammet av to masseskytinger, i byene El Paso og Dayton.

• I etterkant har det oppstått debatt om hvordan mediene dekker slike hendelser.

• Den amerikanske organisasjonen No Notoriety ber mediene være forsiktige med å navngi terrorister. De frykter det gir oppmerksomhet som kan føre til liknende angrep.

Bør utvise varsomhet

Medieprofessor Anne Gjelsvik mener også at pressen bør utvise større varsomhet.

– Jeg er spesielt kritisk til det høye tempoet i medienes livedekning av terrorhendelser, for da er det lett at man løper terroristenes ærend. De voldelige angrepene springer som regel ut av et ønske om oppmerksomhet. Derfor tror jeg også det er klokt at mediene blir mer restriktive med hva de skriver, sier hun.

Medieprofessoren leder fforskningsprosjektet Face of Terror, hvor medienes framstillinger av store terrorangrep blir lagt under lupen. De norske forskerne ser blant annet nærmere på terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand tidligere i år.

En væpnet mann tok seg inn i moskeene og begynte å skyte på dem som var til stede. Gjerningsmannen filmet angrepene direkte og la det ut på sosiale medier som Youtube og Facebook.

I etterkant har de amerikanske nettselskapene fått kritikk for å ha gjort for lite for å stoppe spredning av hatbudskap og voldelig innhold på sine plattformer.

– Gikk for langt

Men Gjelsvik er også kritisk til måten de tradisjonelle mediene opptrådte på i denne sammenhengen.

Sammen med sine forskerkolleger ser hun nå på den samlede dekningen av hendelsen i norsk presse, og Gjelsvik konkluderer med at flere av de norske mediene gikk for langt.

– Flere norske medier brukte bilder fra videoen gjerningsmannen la ut. De viste riktignok ikke bilder av selve skytingen, men brukte bilder gjerningsmannen hadde tatt. Det burde de ikke ha gjort.

– Hvorfor ikke?

– Fordi dette kan anses som gjerningsmannens eget pressemateriale. Videoen som norske medier trykket bilder fra, er jo filmet av terroristen. Det er nettopp disse bildene han har ønsket at mediene skal publisere.

Blant annet har VG publisert skjermdumper fra gjerningsmannens video, mens Dagbladet har lagt ut deler av videoen på sine nettsider.

Begrenser omtalen

Etter terrorangrepet på New Zealand erklærte landets statsminister Jacinda Ardern at hun aldri ville bruke navnet på gjerningsmannen.

Når rettssaken mot terroristen starter neste år, har også flere newzealandske medier lovet å begrense sin omtale av utsagn som støtter gjerningsmannens høyreekstreme ideologi.

– Er det politikerne som skal sette rammene for hva pressen kan skrive om terroraksjoner?

– Politikerne skal være forsiktige med å styre mediene, men pressen selv må hele tida diskutere hvordan de skal dekke terror. Samtidig må jeg si at jeg imponert over statsminister Arderns tydelige stillingtagen, sier Gjelsvik.

– Har det noe å si at mediene ikke bruker navnet til gjerningsmannen?

– Anonymisering vil selvsagt ha en begrenset effekt, men jeg tror det kan bidra til at den enkelte terrorist får mindre oppmerksomhet. Og det kan kanskje føre til at mediene skriver mer om de bakenforliggende årsakene til terror.

Flere tier om navn

En undersøkelse av mediedekningen rundt Christchurch-terroren, publisert i det amerikanske medietidsskriftet Columbia Journalism Review, viser at bare 14 prosent av de amerikanske mediene navnga gjerningsmannen.

Ifølge medieprofessor Anne Gjelsvik er dette en tendens som har blitt forsterket de siste årene, spesielt etter terrorangrepene i Frankrike i 2015. Da tok den franske filosofen Bernard-Henri Lévy eet oppgjør med en ukritisk pressedekning av terrorhendelser.

– Lévy pekte på faren for at en brei mediedekning kunne bidra til at flere ville «kopiere» terroristen og at den også kunne banalisere de tragiske omstendighetene, sier hun.

Frykter mystikken

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, tror derimot ikke anonymisering er veien å gå.

– Det er ingen god idé å gjøre gjerningspersonene bak et terrorangrep til ansiktsløse og navnløse figurer. Det vil bare bidra til å gjøre dem mer mystiske enn de i realiteten er. En av pressens oppgaver er jo å finne ut av hva som har ledet et menneske til å foreta en slik handling. Da kan vi ikke framstille dem som utydelige skikkelser bak et sladdet bilde, sier Jensen.

– Jeg tror vi lurer oss selv dersom vi finner alternative betegnelser på dem som begår slike handlinger. Vi må ikke gjøre dem mer umenneskelig enn de er. Dette er mennesker som oftest har levd tilsynelatende vanlige liv før noe går galt. Og det er nettopp i lys av dette at vi må utforske.

– Kan ikke dette føre til at terroristen får mer oppmerksomhet enn de ideologiske beveggrunnene bak handlingen?

– Det ene utelukker ikke det andre. Og i hvilke tilfeller er det snakk om noe som kun er ideologisk drevet, og når er det snakk om noe annet, for eksempel psykisk sykdom? Jeg tror ikke det er så lett å skille mellom person og ideologi i disse tilfellene, sier han.

Men også Jensen mener norske medier bør vise varsomhet når de distribuerer bilder og videoer som terroristene selv har lagt ut.

– Det er viktig å passe på at man da ikke blir en del av gjerningsmannens eget propagandaapparat, sier Jensen og viser til at denne diskusjonen også var opp rundt mediedekningen av terrorangrepene 22. juli 2011.

– De første bildene som var tilgjengelig av Anders Behring Breivik, var dem han selv hadde lagt ut. Det tok ikke lang tid før mediene sluttet å bruke disse, men samtidig var de relevante for å vise fram det ideologiske universet han hadde skapt rundt seg selv.

dageivindl@klassekampen.no