Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190723/ARTICLE/190729990

Hatet

Av PÅL HELLESNES

Publiseringsdato: Tirsdag 23. juli 2019

Seksjon: Lederen

• I går ble det holdt markeringer mange steder for å minnes at det var åtte år siden en av de verste høyreekstreme terroraksjonene i nyere tid rammet Norge. Bombeangrepet mot regjeringskvartalet og massakren på AUF-ere på Utøya var tragisk, men ikke bare en tragedie. Det gjorde oss ulykkelige, men var ingen ulykke. Det var en målbevisst og dypt politisk motivert handling, rettet mot politisk engasjert ungdom på venstresida og mot det politiske systemet. Tankegodset som ledet til terroristens handlinger har klare likhetstrekk med fascismen fra midten av forrige århundre: rasistisk, kvinnefiendtlig, autoritært og voldelig.

• Manifestet han publiserte har mye felles med tankegodset som preger ytre høyre i Europa. Det konstrueres et bilde av Europa truet av en muslimsk invasjon, heiet fram av en «forrædersk» venstreside som undergraver tradisjonelle (konservative) verdier. Som Klassekampen skrev mandag, vokser det fram stadig flere ekstreme grupperinger i mange europeiske land. De samler våpen og lager omfattende «dødslister». Det er ingen grunn til å tro at de ikke mener alvor, selv om det heldigvis ikke har vært mange store terroraksjoner så langt.

• Også i Norge er virkeligheten at selv om terroristen sitter innesperret, lever mange av hans ideer videre. I går morges var 22. juli-minnesmerket i Tønsberg sprayet ned med et hakekors. I mørke kommentarfelt kryr det av nedsettende og dehumaniserende omtale av minoriteter. De omtales som «parasitter» eller «kakerlakker». Selvsagt kan ikke alle som bruker slike rasistiske begreper slås i hartkorn med 22. juli-terroristen. Men et fellestrekk ved store overgrep, terroraksjoner og folkemord er nettopp viljen til å fraskrive grupper deres menneskelighet. Derfor er også den viktigste motgifta solidaritet og felles handling. I en tid der fascismen kommer krypende tilbake, er det et felles ansvar å holde antirasismens og solidaritetens fane høyt. Til minne om dem som døde for idealene – og som lovnad om at vi aldri skal la det skje igjen.