Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190711/ARTICLE/190719992

Internasjonale og regionale krefter har gjort Libya til en slagmark for åpen krig:

Ingen lys i tunnelen

Av Amal A. Wahab, Kairo

Publiseringsdato: Torsdag 11. juli 2019

Seksjon: Utenriks

FORTSETTER: Militser vest i Libya, som tidligere har kjempet mot hverandre, kjemper i dag sammen mot general Khalifa Haftar. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX

ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.

LIBYA

I april startet den libyske ­generalen Khalifa Haftar, som har samlet militsene i øst i det som heter Libyas National Army (LNA), en full ­offensiv for å innta hoved­staden Tripoli. Den gang ­lovet han at slaget ville ta noen dager.

Tre måneder seinere pågår fortsatt kampen om Tripoli. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er 1000 mennesker drept i Libya siden april, av disse rundt 100 sivile. Ti­tusener er drevet på flukt.

– Situasjonen i Libya er helt fastlåst, og det er ikke håp for at ting vil roe seg ned med det første, uttaler Motazem Khalil fra pressekontoret for den internasjonalt anerkjente regjeringen i ­Tripoli, over ­telefon fra hovedstaden.

FAKTA

Borgerkrigen i Libya:

• 2011: Nato bomber Libya og feller Muammar al-Gaddafi.

• 2012: En grunnlovsforsamling med to års mandat velges. Islamistene sikrer seg flertall.

• 2014: Nytt parlament blir valgt. Grunnlovsforsamlingen nekter å gi fra seg makta. Parlamentet rømmer Tripoli og etablerer seg i Tobruk øst i Libya.

• Libya har to regjeringer, to sentralbanker og et ukjent antall militser med skiftende allianser

• April: General Khalifa Haftar innleder offensiv mot Tripoli.

Tapte forsyningsbase

Forrige uke led Haftar et større nederlag da militser som er lojale mot Tripoli-regjeringen, tok byen Gharyan fra generalen. Byen fungerte som forsyningsbase for Haftars styrker.

– Da styrkene inntok byen, fant de store våpenlagre. Mange av våpnene var produsert i USA og merket De for­ente arabiske emirater, uttaler Khalil.

Tripoli-regjeringen har bedt USA forklare hvordan våpnene de sendte til Emiratene har havnet hos Haftar.

– Gharyans fall var svært viktig. Tripoli-regjeringen krever at Haftar trekker seg før forhandlingene kan starte igjen. Men Haftar vil aldri trekke seg og miste ansikt, sier Khalil.

Komplisert maktkamp

Haftar har også bombet mål i Tripoli. Tirsdag forrige uke ble en flyktningleir i Tajoura utenfor Tripoli bombet og 53 flyktninger drept. Tripoli-regjeringen hevdet i helga at det var emiratiske fly som hadde bombet leiren. FNs sikkerhetsråd fordømte fredag angrepene og ba om våpenhvile.

Etter at Nato bombet Libya i 2011, ble landets diktator Muammar al-Gaddafi drept og regimet felt. Siden har landet falt i anarki og kaos. I 2012 ble en grunnlovsforsamling valgt. Islamistene sikret seg flertall i denne forsamlingen.

Mandatet gikk ut 2014 og et nytt parlamentsvalg ble holdt i 2014. Grunnlovsforsamlingen nektet å gi fra seg makta til det nyvalgte parlamentet, som måtte rømme Tripoli og etablere seg i Tobruk øst i Libya.

I 2015 meklet FN fram en regjering i det som er blitt kjent som Skhirat-avtalen. Regjeringen ble internasjonalt anerkjent og godtar parlamentet i Tobruk som landets lovgivende organ. Parlamentet, som også er internasjonalt anerkjent, aksepterer imidlertid ikke regjeringen i Tripoli.

Alle sviktet

– Det internasjonale samfunnet sviktet Libya etter 2011. De hjalp oss da, så lot de Libya seile sin egen sjø. Alle parter bryr seg bare om sine sær­interesser i Libya. Jeg tror FN igjen må true med pisken, sier Motazem Khalil.

– Men sist de brukte pisken bombet Nato landet, Gaddafi falt og landet sank ned i kaos?

– Jeg snakker ikke nødvendigvis om en militær aksjon, men om klare trusler til alle militser om at dette må slutte. FN har innført forbud mot salg av våpen til Libya, likevel strømmer våpen utenfra inn til landet. Ingen bryr seg om sanksjonene, for det er ingen trusler om represalier.

Stedfortreder-krig

Militsene i Libya er stort sett alle islamistiske, men øst i Libya vokste det raskt fram mer ekstreme islamistiske grupper som sverget troskap til terrorgruppa Den islamske staten (IS) og før det til al-Qa’ida.

Etter Gaddafis fall vendte general Khalifa Haftar tilbake til Libya etter mange år i eksil i USA. Han kjempet med støtte fra Egypt, Emiratene, Russland og Frankrike mot de ­ekstremistiske gruppene. Han klarte å innlemme militser i LNA og bekjempet de IS-tilknyttede gruppene.

Vest-Libya florerer fortsatt av diverse militser med skiftende allianser. Regjeringen i Tripoli har mislyktes med å innlemme dem i en nasjonal styrke. Qatar og Tyrkia forsyner dem med avanserte ­våpen. Italia støtter også denne fronten.

– Så lenge disse landene forsyner sidene i konflikten vil ikke krigen i Libya slutte, sier Khalil.

Klassekampen har ikke lykkes i å få tak i Abdallah Belhaq, talsmann for parlamentet i Tobruk nå, men i november i fjor uttalte han til Klassekampen at han var enig i at det internasjonale samfunnet må ta tak i «våpen­tilførselen og finansieringen av militsene i landet».

Makta over hæren

Tripoli og Tobruk var tidligere uenige om det skulle avholdes valg før folkeavstemning over ny grunnlov, og ikke minst hvem som skulle ha makta over en framtidig nasjonal hær. Tripoli mener den nasjonale hæren skal underlegges regjeringen, mens Tobruk mener det er parlamentet som skal ha makta over hæren.

I november uttalte Belhaq til Klassekampen:

– Haftar har vunnet store områder i Libya, der han enten har avmilitarisert militser eller innlemmet dem i den ­nasjonale hæren. I Vest-Libya derimot, der Tripoli-regjeringen styrer, kryr det av rivaliserende militser. Derfor ­mener vi Haftar er den beste til å lede en nasjonal hær.

Khalil avfeier at Haftar ønsker et militært regime, slik Emiratene og Egypt gjør.

– Parlamentet i Tobruk er blitt verktøyet Haftar bruker for å nå målet sitt. Han angrep Tripoli en uke før Den nasjonale forsoningskonferansen i Libya skulle starte. Der kunne libyerne ha inngått kompromisser og sikret en avtale, men Haftar ønsker hele kaka for seg selv, sier Motazem Khalil.

amal.wahab@klassekampen.no