Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190710/ARTICLE/190719999

• Afrika danner verdens største frihandelssone • Eksperter tviler på effekten av avtalen

Vil handle med seg selv

Av Pål Velo

Publiseringsdato: Onsdag 10. juli 2019

Seksjon: Utenriks

KAN TRÅKKE I SALATEN: Ifølge analyser vil ikke bearbeidede matvarer øke verdien av Afrikas matvareeksport, fordi produksjonen er for lav og markedet for aggressivt. Her fra et marked i den marokkanske byen Fez. FOTO: HERNÀN PIÑERA, FLICKR

FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.

NIGER

– Avtalens suksess vil være den virkelige testen på om økonomisk vekst kan gjøre folkets drøm om velferd og livskvalitet til virkelighet.

Det sa Abdel Fattah al-Sisi, Egypts president og formann for Den afrikanske union (AU), da han i Niger søndag erklærte Afrikas største frihandelsavtale for iverksatt.

African Continental Free Trade Agreement (AFCFTA), som avtalen heter, er den største frihandelsavtalen som er inngått siden Verdens handelsorganisasjon (WTO) så dagens lys i 1995.

Bare Eritreas signatur mangler før den omfatter samtlige afrikanske land.

– Tanken er at avtalen skal industrialisere Afrika, sier Arne Melchior, seniorforsker og spesialist på internasjonal handel på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Afrika er et kontinent som har lite intern handel, og derfor har man ønsket denne avtalen, legger han til.

Av all afrikansk handel skjer bare 14 prosent mellom kontinentets egne land, ifølge AU. Det er i sterk kontrast til Europa og Asia, der tallene ligger på rundt 60 prosent.

– Kontinentets handel består i stor grad av å sende råvarer til andre deler av verden i bytte mot industrivarer, sier Melchior om arven etter kolonitida.

Mens det før var Europa som solgte industrivarer til Afrika, overtar Kina i stadig større grad denne handelen. Med AFCFTA håper AU at råvarene i større grad vil bli videreforedlet i Afrika, og at verdien av eksporten derfor øker.

FAKTA

African Continental Free Trade Agreement:

• En avtale underskrevet av 54 av 55 afrikanske land, men kun ratifisert av 27.

• Den omfatter 1,2 milliarder mennesker og en økonomi på 20 billioner kroner.

• Skal fjerne handelsbarrierer på 90 prosent av varer. I dag er den gjennomsnittlige importavgifta på 60 prosent.

• I tillegg skal en panafrikansk betalingsplattform og konflikthåndteringsmekanisme bidra til å øke handelen mellom afrikanske land.

• Avtalen har potensial til å øke samhandelen med mellom 20 og 40 prosent, anslår Det internasjonale pengefondet (IMF).

Skepsis blant de største

Nigeria, Afrikas største økonomi, var det siste landet til å skrive under på frihandels­avtalen. Landet har lenge nektet å være med av frykt for at avtalen vil true hjemlige arbeidsplasser og industri.

I tillegg har Nigeria, Sør-Afrika og Egypt – som samlet står for over 50 prosent av Afrikas økonomi – vært skeptiske til en avtale som på sikt skal sikre at afrikanere kan reise visumfritt rundt på kontinentet.

De mener at fri bevegelighet og markedsintegrasjon vil føre til økt arbeidsinnvandring i tre land der arbeidsløsheten allerede er på mellom 15 og 30 prosent, et problem som særlig rammer de unge.

Ifølge AU er AFCFTA et skritt på veien mot «Agenda 2036», som inneholder et mål om å skape et felles pass for alle afrikanere og ett marked for all flytrafikk.

Arne Melchior sier at nettopp infrastruktur er et hinder på veien mot økt samhandel.

– Det er mange dype skoger og dårlige veier. Land uten tilgang til kystlinje har ifølge forskning vanskelig for å øke handelen med andre, sier han.

– Min egen forskning viser at Afrika har mye å hente på å øke samhandelen internt, men det gjenstår å se avtalens konkrete innhold for å redusere handelsbarrierene, legger han til.

Alfabetsuppe

AFCFTA kommer i rekka av en lang liste over tidligere forsøk på å integrere det afrikanske markedet, i det kommentatorer kaller en «alfabetsuppe» av handelsavtaler – som ECOWAS i vest, EAC i øst, SADC i sør og COMESA i sørøst.

– Historisk har man vært flinke til å signere avtaler, men ikke så flinke til å etterleve dem, sier Morten Jerven, professor i utviklingsøkonomi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Også Jerven ser avtalens konkrete gjennomføring som det største hinderet for at avtalen lykkes.

AFCFTA vil blant annet fjerne tollbarrierene på 90 prosent av alle handelsvarer.

– Det høres mye ut, og det vil bli rift om de resterende 10 prosentene. Men en avtale er rasjonell fordi landene isolert sett er for små, enten det er produksjon av sement, øl eller tekstiler, sier han.

Jervens forskning er preget av et kritisk blikk på økonomisk statistikk i en rekke afrikanske land.

Jerven mener AUs estimater på dagens regionale samhandel er «rein gjetting», og påpeker at mye handel ikke registreres.

For eksempel kan tanzanianske bønder ta med kaffe over til Kenya der salgsprisen er høyere.

– Grensene er mange steder porøse. Totalhandelen er sannsynligvis mye større, noe som kan gjøre den reelle effekten av handelsavtalen lik null, sier han.

palv@klassekampen.no