Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190710/ARTICLE/190719997

• Dobbelt så mange kvinner som menn søkte journalistutdanningen ved Oslomet • To tredeler av NRKs vikarer er kvinner

Flere kvinner vil skrive

Av Rauand Ismail og Torbjørn Tumyr Nilsen (tekst), og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 10. juli 2019

Seksjon: Kultur og medier

SOMMER PÅ MARIENLYST: Sophie Lorch-Falch er sommervikar i Dagsnytt atten, og er langt ifra den eneste kvinnen som tilbringer sommeren i NRK. To tredjedeler av statskanalens sommervikarer er kvinner. – Selv om mange av oss begynner som sommervikarer står vi ikke alltid løpet ut til faste stillinger, bemerker Lorch-Falch.

Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.

UTDANNING

– Jeg har vært sommervikar her tre år på rad og er like vant til å se flere kvinner enn menn som motsatt på morgenmøtene, sier Sophie Lorch-Falch.

Hun er jusstudent ved Universitetet i Oslo, men i sommermånedene jobber hun som researcher for Dagsnytt atten i NRK. I sommer er to tredeler av NRKs vikarer kvinner, ifølge Medier24.

Men Lorch-Falch tror ikke den skeive kjønnsbalansen blant vikarene gir store utslag i journalistikken.

– Det er klart at hvem vi er påvirker journalistikken vår, men vi har en høy bevissthet om kjønn her i Dagsnytt atten, særlig i innholdet vi produserer. Vi tilstreber at minst 40 prosent av deltakerne i sendingene våre skal være kvinner, og det er ikke alltid lett, selv om vi er flere kvinner enn menn på jobb om sommeren.

FAKTA

Kjønnsbalanse:

• Nye søkertall viser fortsatt kvinnedominans ved journaliststudiene.

• Ved universitetet OsloMet var det i år 1240 kvinner som søkte, mot 535 menn. I 2018 var det 86 kvinner, mot 34 menn, som kom inn på utdanningen.

• Også ved journalistutdanningene i Volda, Stavanger og Bodø er det flest kvinner som søker.

Flere kvinner i 30 år

Ferske tall fra Samordna opptak viser også at drømmen om å bli journalist lever sterkest blant kvinner.

Til journalistutdanningen ved universitetet Oslomet kom det i år inn 1240 søknader fra kvinner. Bare 535 menn søkte på samme utdanning. I 2018 var det 86 kvinner og 34 menn som fikk tilbud om studieplass ved journalistutdanningen i hovedstaden.

Liknende tall finner man også fra utdanningene i Stavanger, Volda og Bodø, men tallenes tale er klarest ved det såkalte storbyuniversitetet. Kjønnsfordelingen har her holdt seg stabil over tid, forteller instituttleder Steen Steensen ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo­met.

– Slik har det vært de siste 30 årene. Ved studiestart opplever vi at forholdstallet er nede i en 70/30-fordeling, men det har alltid vært flere kvinner enn menn som søker seg til journalistyrket, sier Steensen.

Med unntak av ett år hvor det bare var 10 prosent mannlige søkere, har rundt dobbelt så mange som kvinner ønsket å bli journalist. Steensen vet ikke hvorfor det er slik.

– Tidligere var det vanskeligere å komme inn på journaliststudiet. Høye karakterkrav kan ha gjort det lettere for kvinner å søke. Selv om det er lettere å komme inn i dag, kan kanskje dette spille en rolle.

– Er den skjeve kjønnsfordelingen noe problem?

– Så lenge vi har 70/30-fordeling ved studiestart, er det ikke noe problem. Vi ønsker alltid større mangfold, men da er det et større problem at vi ikke har flere studenter med minoritetsbakgrunn, enn at kjønnsbalansen er litt skeiv, sier Steensen.

Står ikke løpet ut

NRK-vikaren Lorch-Falch mener også at det er interessant å måle mangfoldet i redaksjonene på mer enn kjønn.

– Det blir litt smalt å bare se på kjønnsstatistikken. Det er den synlige kjønnsbalansen, men også andelen folk som skiller seg fra majoriteten på alle måter, i alle nivåer, som avgjør om rikskringkasteren er relevant for hele befolkningen. Det er ikke alltid lett å finne i tallene, sier hun.

Lorch-Falch mener man også må se hva som skjer lenger ut i løpet for kvinner som vil jobbe med journalistikk.

– Selv om mange av oss begynner som sommer­vikarer står vi ikke alltid løpet ut til faste stillinger og mellom­ledernivåer, sier Lorch-Falch.

Hun tror mange kvinner er mer utålmodige i jobbjakta.

– Når det tar for lang tid å få fast jobb, kan det være at kompetente kvinner i mellomtida blir hentet til andre bransjer. Det er synd dersom kvinner ikke opplever en rettferdig kjønnsbalanse blant de faste ansatte. Det kan få kompetente kvinner til å forsvinne inn i andre bransjer som er mer bevisste verdien av kompetanse og mangfold.

Matcher søkertallene

Olav Hypher, organisasjonsdirektør i NRK, sier de merker at det er økt interesse fra kvinner med relevant studiebakgrunn.

– At andelen kvinner blant våre sommervikarer matcher søkertallene til journalist­utdanningen, er derfor ikke noe overraskelse, sier Hypher.

Han påpeker at det er hver avdeling i statskanalen som ansetter vikarer og derfor litt tilfeldig at kjønnsbalansen er som den er.

– Det er ingen sentralisert prosess, men vi har en langsiktig strategi hvor både kjønnsbalanse og mangfold er viktig. Samtidig rekrutterer vi i dag de vi tenker er de beste kandidatene og de som møter det behovet vi har, sier Hypher.

kultur@klassekampen.no